Oxford-vaksine viser lovende resultater - gir immunrespons

Resultatene fra fase 1-studien som på mandag ble publisert i The Lancet, er en viktig milepæl for en av de mest lovende vaksinekandidatene. Vaksinen forårsaket bare mindre bivirkninger som feber og muskelsmerter, noe som kunne reduseres ved å ta paracetamol.

Vaksinen har vært under utprøving siden april og en forsøksgruppe på 1 077 friske personer mellom 18 og 55 år har deltatt i studien. 543 frivillige fikk den eksperimentelle vaksinen, som har fått navnet AZD1222, mens 534 i kontrollgruppen fikk en meningokokkvaksine. Ti av forsøkspersonene fikk en dobbel dose AZD1222.

Øker antistoffer og stimulerer immuncellene

Effekten blant de som fikk vaksinen, er ifølge forskerne god. Vaksinen økte nivåene av både antistoffer som angriper viruset og T-cellene som man antar er viktig for å opparbeide en beskyttende immunitet.

En måned etter at forsøkspersonene ble vaksinert fant forskerne antistoffer som var i stand til å nøytralisere coronaviruset hos 32 av 35 frivillige. Alle 10 som fikk en dobbelt dose utviklet nøytraliserende antistoffer på minst en test.

– Vi ser god immunrespons hos nesten alle, sier Adrian Hill, som er direktør ved Jenner Institute ved Universitetet i Oxford. – Det denne vaksinen gjør særlig godt, er å trigge begge deler av immunsystemet, sier han.

En enkelt dose Oxford-vaksine resulterte i en firdoblet økning i antistoffer mot virusets piggprotein hos 95% av deltakerne en måned etter injeksjon, sa AstraZeneca i en uttalelse. SARS-CoV-2 bruker piggproteinet for å komme inn i celler. Alle deltakerne som fikk vaksinen oppnådde en T-cellerespons og toppet seg dag 14 etter injeksjon.

– Det foreligger mer og mer bevis for at T-celle-respons sammen med antistoffer vil være veldig viktig når det kommer til å få kontroll med covid-19, sier Hill.

Oxford/AstraZeneca-forskerne har som mål å utvikle en vaksine med et enkelt høydoseregime i håp om å raskt stimulere produksjon av antistoffer. Resultatene fra to-doseringsregimet antyder at booster-skuddet kan bidra til å øke nivået av antistoffer, men det så ikke ut til å påvirke T-cellenes respons.

De aller fleste deltakerne i studien fikk som nevnt en enkelt dose av vaksine. AstraZeneca vil prioritere et to-doseregime i fremtidig testing, sier Adrian Hill.

Når alt kommer til alt må man prioritere effektiviteten og deretter løse utfordringene rundt logistikken knytet til å produsere store mengder vaksine, sier Pascal Soriot, administrerende direktør i AstraZeneca.

Neppe bedre enn de andre kandidatene

Vaksinen ser imidlertid ikke ut til å være vesentlig bedre enn kandidater som er utviklet av andre forskergrupper, men det er foreløpig ikke klart hvor beskyttende hver vaksine som nå testes ut er, og hvor lang tid beskyttelsen varer. Å sammenligne vaksineresultater, spesielt på dette tidlige stadiet, er også utfordrende fordi hver gruppe måler immunrespons på litt forskjellige måter.

Vaksine klar dette året

- Vårt håp er at vi faktisk kan begynne å levere en vaksine før slutten av året, sier administrerende direktør i AstraZeneca, Pascal Soriot. - Vi jobber så raskt vi kan, men selvfølgelig er det ting man ikke helt har full kontroll på, sier Hill.

Resultatene er det desidert største settet med data som er publisert for en eksperimentell coronavirus-vaksine. Data fra rivaliserende vaksiner produsert av Moderna og BioNTech og partner Pfizer omfattet bare 45 voksne forsøkspersoner. Omtrent 108 frivillige fikk en vaksine fra det kinesiske selskapet Cansino Biologics i en fase 1-studie. Data fra CanSino-studien ble publisert i en separat artikkel i The Lancet på mandag.

Oxford har inngått et samarbeid med AstraZeneca om å produsere vaksinen globalt, og legemiddelgiganten vil lage 2 milliarder doser.

– Det er mulig at selv 2 milliarder doser ikke er nok, sier Hill. Han begrunner det med at det er viktig å sette flere skudd med vaksinen.

Har et forsprang

Rundt 160 vaksiner mot coronaviruset er nå i forskjellige stadier av utvikling, ifølge Verdens helseorganisasjon. Oxford-vaksinen er helt i teten og har allerede begynt tester i sluttfasen.

Oxford-forskere har hatt et forsprang på andre vaksineprosjekter, siden de startet allerede i 2018 med å teste sin vaksineplattform på MERS, et annet coronavirus. Tidligere i år flyttet de arbeidet over på SARS-CoV-2 og fikk oppmuntrende resultater i dyreforsøk. Med hjelp av finansiering fra den britiske regjeringen begynte fase 1-studien som nettopp ble publisert i The Lancet.

Avtalen med AstraZeneca som ble inngått i april har gjort at arbeidet med å utvikle vaksinen har fått turbofart. AstraZeneca lisensierer Oxford-vaksinen og bistår med kliniske studier og produksjon. AstraZeneca har tidligere uttalt at at de ikke ønsker å gjøre en fortjeneste på vaksinen under pandemien.

Oxford og AstraZeneca sprinter nå fremover og har allerede startet fase-3 studier som involverer 30 000 personer. I denne studien skal vaksinens effektivitet testes.

WHO-håp om vaksine

Sjefforsker Soumya Swaminathan i WHO opplyste mandag til nyhetsbyrået DPA at utbredt vaksinering mot coronaviruset kan være på plass i midten av 2021. – Vi har nå over 20 vaksinekandidater i kliniske studier. Så vi håper på at et par av dem vil virke. Det vil være veldig uheldig om alle mislykkes, sier hun.

– Så hvis vi er praktiske, ser vi midten av 2021 som når vi kan ha en vaksine som kan distribueres i store volumer.