Legemidler og biotek

FDA ga i dag AstraZenecas PARP-hemmer Lynparza nok en indikasjon. Denne gangen for kreft i bukspyttkjertelen.

AstraZenecas Lynparza får FDA-ja for behandling av kreft i bukspyttkjertelen

AstraZenecas legemiddel mot eggstokkreft, Lynparza, er nå godkjent av den amerikanske legemiddelmyndigheten FDA for behandling av avansert kreft i bukspyttkjertelen hos pasienter med BRCA-genmutasjon.

Publisert

FDA godkjente Lynparza som førstelinje vedlikeholdsbehandling for pasienter der kreften har spredd seg utover bukspyttkjertelen, og der kreftsvulsten ikke har forverret seg seg på minst 16 uker etter bruk av kjemoterapi. Lynparza er ennå ikke godkjent i Norge og Europa for denne indikasjonen.

Mens andre typer kreft har sett forbedringer i behandlingen takket være bruk av målrettede terapier eller immunterapi, har kreft i bukspyttkjertelen vist seg mer utfordrende. Eldre cellegift- og strålebehandlingskombinasjoner er fremdeles den viktigste behandlingsformen i de fleste stadier av sykdommen.

Eneste godkjente målrettede behandling

- Lynparza reduserte risikoen for sykdomsprogresjon eller død med 47 prosent hos pasienter der sykdommen ikke hadde forverret seg på minst 16 uker etter en første-linjes platinabasert cellegift, sier AstraZeneca i en pressemelding. Dette tilsvarer en median på 7,4 måneder med såkalt progresjonsfri overlevelse på Lynparza, sammenlignet med 3,8 måneder for pasienter som fikk placebo.

Godkjenningen baserte seg på resultater fra den sentrale fase III-POLO-studien som ble publisert i The New England Journal of Medicine og presentert på American Society of Clinical Oncology Årsmøte i 2019.

- Pasienter med avansert kreft i bukspyttkjertelen har historisk sett hatt dårlig prognose på grunn av sykdommens aggressive karakter og begrensede fremskritt i behandlingen de siste tiårene. Lynparza er nå den eneste godkjente målrettede medisinen hos biomarkørvalgte pasienter med avansert kreft i bukspyttkjertelen, sier David Fredrickson som er AstraZenecas konserndirektør innen onkologi.

- Lynparza reduserte risikoen for sykdomsprogresjon eller død med 47 prosent hos pasienter der sykdommen ikke hadde utviklet seg i minst 16 uker etter en første-linjes platinabasert cellegift, sier David Fredrickson.

Kreft i bukspyttkjertelen

Kreft i bukspyttkjertelen utgjør rundt 2 prosent av alle krefttilfeller, og rundt 5 prosent av alle dødsfall på grunn av kreft. Årlig stilles diagnosen hos rundt 900 personer her i Norge. Forekomsten øker med økende alder, og er hyppigst omkring 70 års alder. Kreft i bukspyttkjertelen oppdages ofte sent i forløpet. Kun i 15-20 prosent av tilfellene oppdages svulsten så tidlig at man kan forsøke helbredende kirurgi.

Bukspyttkjertelen lager hormonet insulin. Insulin er nødvendig for at kroppens celler skal kunne ta opp sukker som er helt nødvendig for cellenes stoffskifte. Når bukspyttkjertelen produserer for lite insulin, eller ikke klarer å produsere insulin i det hele tatt, har man diabetes.

Kilde: NHI

Om BRCA-mutasjoner

BRCA1 og BRCA2 (BRCA er en forkortelse for breast cancer) er menneskelige gener som produserer proteiner som er ansvarlige for å reparere skadet DNA og spiller en viktig rolle i å opprettholde den genetiske stabiliteten til celler og beskytter derfor mot kreft. Mutasjoner i disse genene kan gjøre at de ikke virker som de skal, og det kan gi svært stor fare for å utvikle bryst- og eggstokkreft. Når en av disse genene er mutert eller endret, slik at proteinproduktet ikke er laget eller ikke fungerer korrekt, kan det hende at DNA-skader ikke repareres ordentlig, og celler blir ustabile. Som et resultat er det mer sannsynlig at celler utvikler ytterligere genetiske endringer som kan føre til kreft.

Powered by Labrador CMS