Disse studiene bør du følge med på under årets største hematologikonferanse - ASH 2020

ASH bringer studier med nye legemidler som tester nye behandlingsstrategier av blodkreftsykdommene leukemi, lymfekreft og myelom, og selvsagt kommer det nyheter innen hemofili.

Her er noen studier som vi i HealthTalk kommer til å rette fokuset mot:

CAR-T

Det er ikke minst de neste-generasjons immunterapiene CAR-T-celleterapi og BiTE (bispecific T-cell engager) som kommer til å sette dagsorden på ASH i år.

Innenfor CAR-T kommer Bristol Myers Squibb med en en rekke myelomatosestudier med sin ide-cel (Abecma).

Overlege Fredrik Schjesvold forteller at han forventer at ide-cel vil få godkjenning i Europa i januar 2021.

For kort tid siden har Oslo Myelomatosesenter, som Schjesvold leder, startet den første norske CAR-T studien på myelomatosepasienter med nettopp ide-cel. De første pasientene som er valgt ut til å få den nye behandlingen startet i begynnelsen av november. To tredjedeler av pasientene skal få CAR-T-behandling. En tredjedel får standard behandling. Studien er global og såkalt «open label» som betyr at både behandlere og pasienter vet hvilken medisin som gis, forteller Schjesvold.

Johnson & Johnson/Janssen sin konkurrerende CAR-T terapi cilta-cel, skal presentere nye data fra sin CARTITUDE-studie. Resultater fra CARSgen Therapeutics, Cellular Biomedicine Group og Poseida Therapeutics vil også bli lagt frem på konferansen.

Nye data fra Fase 2 ZUMA-5-studien viste at axicabtagene ciloleucel (Axi-Cel) kan være en godt alternativ for pasienter med høyrisiko non-Hodgkin lymfom som ikke har svart på standardbehandlinger. V

Ved en medianoppfølging på nesten 18 måneder oppnådde 92% av deltakerne en objektiv respons, og 78% oppnådde en fullstendig respons på behandlingen. Etter 12 måneder var 72% fremdeles i respons, og etter 17,5 måneder var 64% fortsatt i respons.

Studie med "off the shelf" CAR-T fra friske donorer

På lørdag vil det dessuten bli presentert en banebrytende studie der myelomatosepasienter har fått allogene CAR-T celler. Dette er genmodifiserte T-celler fra friske donorer. Disse cellene er ikke tilpasset hver enkelt pasient, men er såkalt “off the shelf” eller hyllevare på godt norsk slik at alle pasientene i studien får de samme aktiverte T-cellene. Responsraten på relativt små doser er på 60 prosent, forteller Schjesvold.

For øyeblikket produseres CAR-T behandlingen individuelt for hver pasient og er veldig kostbar, men arbeidet med "hylleprodukter" er i gang. Dette emnet vil bli utforsket under The Presidential Symposium, med tittelen "Universal Donor Solutions in Hematology."

Flere BiTE-nyheter

Vi kommer også til å få presentert studier med rekke antistoffbaserte legemidler som angriper BCMA (B-celle-modningsantigen). Med BiTE-teknologien (bispecific T-cell engager) gis pasientene et antistoff som binder sammen T-cellene med kreftcellene slik at T-cellene aktiveres direkte mot kreftcellene.

Alle de store legemiddelselskapene som jobber med å utvikle behandlinger mot myelomatose, satser på BiTE-teknologien. Utvikling og testing av BiTE-legemidler er kommet lengst innen lymfom-sykdommene, men dette nye behandlingsprinsippet begynner nå også å gi lovende lovende data innen myelomatose-området. Det avspeiler seg i det vitenskapelige programmet på ASH 2020, der resultater fra en rekke slike studier står på programmet. Tidligfase studier fra Regeneron, Amgen, AstraZeneca og Johnson & Johnson kommer til å bli presentert.

BiTE med nye målproteiner

To BiTE-studier der man har analysert bruken av subkutan injeksjon i stedet for infusjon vekker stor interesse. Dette er viktig fordi subkutan injeksjon gir mindre infusjonsreaksjoner -for eksempel feber - som er viktig å unngå hos svært syke pasienter.

Det er også ventet studier på BiTE- behandlinger som angriper nye målproteiner på myelomatosecellene. BiTE-studiene har til nå i hovedsak vært rettet mot det samme antigenet BCMA - som også CAR-T celleterapi angriper.

Norske studier

HealthTalk vil selvsagt også ha et fokus på studier i regi av norske forskere. Vi har blant annet intervjuet overlege Fredrik Schjesvold som senere i dag presenterer en fase Ib / II-studie som undersøkte MEK-inhibitoren cobimetinib som monoterapi og i kombinasjon med det målrettede legemidlet Venetoclax med eller uten immunsjekkpunkthemmeren atezolizumab hos myelomatosepasienter som har fått tilbakefall.

Stipendiat Jakob Nordberg Nørgaard på Oslo Myelomatosesenter presenterer også en studie der han analyserer effekten av en helt ny norskutviklet PET-markør som måler responsen av behandlingen hos myelomatosepasienter.

Studien viser at denne PET-markøren - fluciclovine - har en større sensitivitet for å avdekke restsykdom enn dagens standardmetode - fluoroglucos - som brukes på sykehus over hele verden. Ideen til den nye lovende markøren kom fra Mona-Elisabeth Revheim som er nukleærmedisiner på OUS.

CRISPR-genredigering til behandling av talassemi og sigdecelleanemi

Årets nobelpris i kjemi gikk til Emmanuelle Charpentier (51) og Jennifer A. Doudna (56) for utvikling av genredigeringsverktøyet CRISPR.

CRISPR betegner en genteknologisk metode der man gjør målrettede endringer i DNA i celler og organismer – såkalt genredigering. Om en celle har en "skrivefeil" i DNA-et, kan CRISPR brukes til å rette feilen. Her kan du se en video laget av The Guardian der Doudna forklarer CRISPR-teknologien.

Mangfoldet av sykdommer som en dag kan bli kurert med CRISPR, gjenspeiler det faktum at mange sykdommer er forårsaket av en DNA-mutasjon og derfor kan bli kurert ved å korrigere mutasjonen.

Nå kommer det en studie som legger frem resultater i behandlingen av de sjeldne arvelige sykdommene Talassemi og Sigdcelleanemi.

Talassemi er en arvelig blodsykdom som rammer hemoglobinet i de røde blodcellene og gir anemi. Sigdcelleanemi er en arvelig blodsykdom som er karakterisert ved at de røde blodcellene, som normalt er skiveformede, blir sigdformede når de avgir oksygen. Sigdformede røde blodceller har redusert evne til å utføre sin normale funksjon. På grunn av formendringen kan de kile seg fast i trange blodkar, slik at kretsløpet blokkeres lokalt. Dette fører igjen til at vevet kan dø i området omkring.

Behandlingen fra partnerne CRISPR Therapeutics og Vertex, har allerede vist lovende resultater i begge sykdommene blant de tre første pasientene som er behandlet - to med talassemi, den andre med sigdcellesykdom. Et abstract beskriver mer hva vi kan forvente oss når studien presenteres på søndag. På presentasjonen vil de to selskapene vise om resultatene fra de tre pasientene har holdt seg, og om andre pasienter i studien har hatt samme effekt av behandlingen. Det er ventet at selskapene vil søke om FDA-godkjenning i 2022.

Aldri en hematologi-konferanse uten daratumumab

Janssen med sin velkjente Darzalex (daratumumab) kommer også med en rekke nye studier, og det er blant annet langtidsstudier som vekker interessen. Det presenteres dessuten en studie med daratumumab der CD-38-antistoffet gis subkutant til pasienter med myelomatose.