Kronisk lymfatisk leukemi: - Mange viktige studier med persontilpassede legemidler

Skånland leder en forskergruppe på institutt for kreftforskning på Oslo Universitetssykehus som arbeider med presisjonsmedisin innen behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL) - den vanligste leukemisykdommen. Hvert år får rundt 340 mennesker i Norge denne diagnosen. Her er noen av studiene som Skånland snakker om i dette intervjuet:

CAPTIVATE fase 2 studien, av dr. William Wierda, Professor, Department of Leukemia, University of Texas MD Anderson.

IMPROVE fase 2 studien, av dr. Lydia Scarfò, Università Vita-Salute San Raffaele og IRCCS Ospedale San Raffaele, Milano, Italia.

MURANO studien, av dr. Meghan C. Thompson, Memorial Sloan Kettering Cancer Center, New York.

BRUIN fase ½ studien, av dr. Anthony R. Mato, Memorial Sloan Kettering Cancer Center, New York.

EXALT studien, av dr. Philipp Staber, department of Medicine, Division of Hematology and Hemostaseology, Medical University of Vienna, Østerike.

TRANSCEND studien, dr. William Wierda, Professor, Department of Leukemia, University of Texas MD Anderson.

- På konferansen var det en rekke studier som dokumenterer gode resultater innen presisjonsmedisin, som det er et stort behov for innen behandlingen av pasienter med KLL, sier hun. Hun snakker blant annet om studier med målrettede legemidler som påvirker og skrur av signalene i kreftcellene slik at de ikke lenger kan formere seg og dør. Sigrid Skånland forteller at dette er den behandlingen som har størst effekt på sykdommen og der forskningsinnsatsen er størst.

Hun trekker blant annet frem CAPTIVATE studien der som viser at kombinasjonen av de to målrettede legemidlene ibrutinib og venetoclax viser høye nivåer av progresjonsfri overlevelse ett år etter avsluttet behandling på tidligere ubehandlede pasienter med kronisk lymfatisk leukemi.

Forsker på funksjonell presisjonsmedisin

I dag er det tre målrettede legemidler som er godkjent i Norge til behandling av KLL, Venclyxto (venetoclax), Imbruvica (ibrutinib) og Zydelig (idelalisib). Hun forteller at slik behandling er svært effektiv, men at den også kan gi bivirkninger. Den er også veldig kostbar med en prislapp opp mot 500 000 kroner per pasient årlig.

Skånland og forskerteamet jobber selv innenfor innenfor dette feltet. De jobber blant annet med å utvikle funksjonell presisjonsmedisin der de tester legemidler direkte på kreftcellene for å finne det legemidlet og eller kombinasjonen av legemidler som er best egnet til å drepe kreftcellene til den enkelte pasient. - Med denne metoden kan forskerne også følge pasienten over tid og se hvilken effekt den valgte behandlingen har. Ved å skreddersy behandlingen på denne måten vil pasienten skånes for behandling som ikke virker, sier Skånland.

Et europeisk forskerteam som hun også leder mottok nylig 15 millioner kroner i stipend for å utvikle maskinlæringsalgoritmer (kunstig intelligens) som skal forutsi respons på persontilpasset behandling.