Legemidler og biotek
Keytruda gir betydelig bedre progresjonsfri overlevelse enn kjemoterapi hos pasienter med tykk- og endetarmskreft
Immunterapien Keytruda gir en betydelig bedre progresjonsfri overlevelse (PFS) blant pasienter med en DNA-mutasjon som har spredning fra tykk- eller endetarmskreft enn kjemoterapi. Pasientene som fikk immunterapi i førstelinje hadde 8,3 måneder lengre progresjonsfri overlevelse enn kontrollgruppen som fikk kjemoterapi.
Det viser KEYNOTE-177 studien som i dag ble lagt fram på ASCO. Dette er en internasjonal multisenterstudie, der inntil 307 pasienter har deltatt. Også norske pasienter har deltatt i denne studien.
-Dette er svært gode resultater for en pasientgruppe som har et dårlig behandlingstilbud, sier Eva Hofsli til HealthTalk. Hun er overlege på Kreftklinikken på St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved NTNU. Hun er også leder i Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG). Nå mener hun at Keytruda som monoterapi bør vurderes som den foretrukne førstelinjebehandling hos pasienter som har spredning fra tykk- eller endetarmskreft hvor det foreligger mikrosatelitt instabilitet (MSI-H). - Kostnaden ved dette bør ikke bli avskrekkende siden pasientene i dag allerede får immunterapi som andrelinjebehandling, sier hun.
Bedre enn kjemoterapi
KEYNOTE-177 er en studie hvor Keytruda ble sammenlignet med konvensjonell kjemoterapi hos pasienter som har spredning fra tykk- eller endetarmskreft hvor det foreligger mikrosatelitt instabilitet (MSI-H) eller defekt misparringsreparasjon (dMMR). 153 pasienter fikk Keytruda (pembrolizumab), mens 154 pasienter fikk kjemoterapi.
MSI-H forekommer hos 15% hos alle som har tarmkreft. Hos de resterende 85% kan det være andre genfeil eller mekanismer som er årsak til at en har fått kreft. Av pasienter med spredning, så er det om lag 5% som har svulst med MSI-H.
Kreft i tykktarm og endetarm er en vanlig kreftform i Norge med litt over 4 000 nye tilfeller i året. Disse pasientene utgjør en pasientgruppe med dårlig prognose og behov for bedre behandling. En rekke forandringer i arvematerialet er nødvendige for den trinnvise utviklingen fra normal tarmslimhinne til kreft. Mikrosatelitt instabilitet (MSI) eller defekt i misparringsreparasjon (dMMR) er genetiske faktorer som antas å være forbundet med en relativt god prognose.
Keytruda ga en signifikant bedre progresjonsfri overlevelse enn kjemoterapi. Median progresjonsfri overlevelse for Keytruda var 16,5 måneder og 8,2 måneder for kjemoterapi. 24 måneders progresjonsfri overlevelse for Keytruda var 48,3 prosent og bare 18,6 prosent for de som fikk kjemoterapi.
Her kan du se presentasjonen av studien:
Keytruda en bedre objektiv responsrate (ORR) enn kjemoterapi. For Keytruda var ORR 43,8 mens den for kjemoterapi var 33,1.
Den objektive Responsraten defineres som andel pasienter der kreften blir mindre eller forsvinner etter behandling. Sikkherhetsprofilen til Keytruda var også best.