Hun starter en studie med et eksperimentelt legemiddel som har effekt på “nesten alle” lungekreftpasienter med et sjeldent gen

- En studie som ble presentert på kreftkongressen ASCO i forrige uke viste at 93 prosent av pasientene med ikke-småcellet lungekreft og en RET-mutasjon som fikk Blu-667, oppnådde sykdomskontroll. Det betyr at enten krympet svulstene betydelig eller at sykdommen stabiliserte seg. Nesten alle pasientene hadde med andre ord god effekt av behandlingen. Det er veldig gode nyheter for denne pasientgruppen som ofte utvikler en svært aggressiv kreftsykdom, sier Åslaug Helland. Hun er overlege og forsker ved Radiumhospitalet.

Stort udekket medisinsk behov

Helland forteller at selv behandling med immunterapi har vist begrenset effekt for pasienter med mutasjoner i RET-genet, og at det derfor et et stort udekket medisinsk behov som nå kan adresseres gjennom den nye målrettede behandlingen.

I disse dager starter hun og teamet hennes å rekruttere pasienter til en tilsvarende studie med Blu-667 som skal gjennomføres på Radiumhospitalet. Legemidlet er utviklet av biotekselskapet Blueprint Medicines. Det kalles også for Pralcetinib.

Tilbys nydiagnostiserte

-Studien skal behandle pasienter som har en genforandring i kreftcellene sine som omfatter RET-genet med det målrettede legemidlet Blu-667, sier Helland.

Studien er en fase II-studie der man skal gi pasientene Blu-667 som førstelinjebehandling - det vil si til nydiagnostiserte pasienter som ikke tidligere har fått noen form for behandling med andre legemidler eller stråleterapi.

Må genteste pasientene

- Dette betyr at vi må genteste pasientene med en gang de får lungekreftdiagnosen. Gentesten vil avdekke om de har har en kreft med RET-genet og det er bare nydiagnostiserte pasienter med dette genet som kan delta i studien. De som får påvist RET-genet vil få tilbud om å delta i studien. Årsaken til at vi kan gi Pralcetinib som førstelinjebehandling er at tidligere studier har gitt svært gode resultater, sier hun.

RET-genet skaper en aggressiv kreft

- Hva er det RET-genet gjør, og som er så negativ for de som får ikke-småcellet lungekreft?

- Om lag 1-2 prosent av de som får diagnosen ikke-småcellet lungekreft har dette genet, og det er vanligst hos de som har røkt lite. RET-genet sender et signal til kreftcellene at de skal dele seg kontinuerlig og dette medfører utvikling av kreftsvulst og spredning, sier hun. De som har ikke-småcellet lungekreft med en RET-mutasjon har ofte en aggressiv kreftform.

- Pasienter med genmutasjonen har ofte metastaser flere steder og et målrettet medikament som Blu-667 vil ha stor betydning for denne pasientgruppen, forteller Helland.

Nesten alle hadde god effekt

Legemidlet har i tidligere fase II-studier vist oppsiktsvekkende gode resultater.

-93 prosent av pasientene som var inkludert i en studiesom ble presentert på ASCO20 for noen dager siden oppnådde sykdomskontroll; enten krympet svulstene betydelig eller så stabiliserte sykdommen seg. Det betyr at nesten alle hadde god effekt av behandlingen og det er kjempebra for disse pasientene, sier Helland.

- Hvordan rekrutterer du og teamet ditt pasienter til denne studien?

- Vi starter nå molekylær testing av dette genet på nydiagnostiserte pasienter, og så vil vi spørre alle aktuelle pasienter om de er interessert i å være med i studien, sier Helland.

Studien er en såkalt randomisert studie, der en gruppe pasienter får Blu-667 mens den andre gruppen - kontrollarmen - får standardbehandling.

Standardbehandlingen er immunterapi og kjemoterapi

- De som ikke får Blu-667 får standardbehandlingen som er kjemoterapi og immunterapi. Dersom denne behandlingen slutter å virke, kan de krysse over til å få Blue-667. Det skyldes at pasientene i kontrollarmen trolig vil ha en stor verdi av å kunne få Blue-667 dersom standardbehandlingen slutter å ha effekt. Det betyr med andre ord at det er mulighet for at alle pasientene som er med studien kan få det nye medikamentet.

- Regner du med å få fylt opp studien?

- Ja, jeg regner med at det vil være stor interesse når dette legemidlet viser så gode og lovende resultater.

Blueprint Medicines har søkt både den amerikanske legemiddelmyndigheten (FDA) og den Europeiske legemiddelmydigheten (EMA) om markedsføringstillatelse av Blu-667.

Tumoragnostisk

Genomdrevet presisjonsonkologi har den senere tiden endret behandlingen innen en rekke kreftformer. Blu-667 representerer et helt nytt behandlingsprinsipp innen kreftbekjempelse og kalles for et tumoragnostisk legemiddel. «Agnostisk» betyr at medikamentet virker uavhengig av krefttype. Kreft har nemlig tradisjonelt blitt klassifisert basert på hvor i menneskekroppen den oppstår, som for eksempel lungekreft, brystkreft og så videre. Blue-667 retter seg mot kreftens genetiske vekstdrivere og ikke mot kreftens plassering i kroppen. Blue-667 angriper derfor helt spesielle genmutasjoner i kreftsvulsten - uavhengig av om pasienten har lungekreft, eller for eksempel skjoldbruskkjertelkreft. Legemidlet hadde i ASCO-studien tilsvarende gode resultater også innen skjoldbrukskjertelkreft der responsraten (ORR) var 91% og sykdomskontroll (DCR) var 100 prosent - som indikerer at tumoren krympet eller at sykdommen stabiliserte seg for alle som deltok i studien.

Tumoragnostiske legemidler kan resultere i et paradigmeskifte i kreftbehandlingen hvor man går bort fra organindikasjoner til biomarkørstyrte tumor-agnostiske tilnærminger.

Behov for genetisk testing av kreften

Blu-667 er en presisjonsmedisin og virker målrettet mot genetiske forhold hos den enkelte kreftpasient. Ved å kartlegge genetiske særtrekk med såkalt NGS-testing (Next Generation Sequencing) i kreftsvulsten, kan legene vurdere om dette er en aktuell behandling – eller ikke. Pasienter som ikke har denne sjeldne genetiske feilen, skal ikke ha denne nye medisinen. Dette er selve hovedessensen i det som kalles Persontilpasset medisin.

På grunn av at medisinen er på et genetisk nivå tilpasset individets kreft, vil legene kunne skreddersy et behandlingsforløp. Dessverre har ikke alle norske sykehus denne typen genetisk NGS-testing som standardutstyr, som til nå har vært mest utbredt i forskningsmiljøene.

Genomprofilering kan påvise flere mutasjoner samtidig, og slik skaffe informasjon om hvilke behandlinger som kan gi effekt eller ikke, hos den enkelte pasient.