Legemidler og biotek,   Kliniske studier

Professor og overlege Bjørn Henning Grønberg har trolig lykkes med å finne en ny behandlingsmetode for lungekreft med stor effekt. Til søndag skal han legge frem resultatene på sin pasientstudie på verdens største kreftkongress, ASCO

Ny norsk studie: Lungekreftpasienter lever mye lengre med ny strålebehandlingsmetode

Lungekreftpasienter lever mye lengre når de behandles med høyere stråledose som gis over lengre tid. Økningen i 2-årsoverlevelsen er på over 50 prosent. Det viser en pasientstudie som overlege Bjørn Henning Grønberg skal presentere på verdens største kreftforskningskongress - ASCO - denne uken.

Publisert

Lungekreft er fortsatt den kreftsykdommen som tar flest leveår i Norge. I følge Kreftregisteret dør det hvert år om lag 2 200 av lungekreft. Og forekomsten av de som diagnostiseres (insidensen) fortsetter å øke, på tross av en betydelig nedgang i antall røykere. På ti år har insidensen økt med 27 % – til over 3 300 pasienter årlig.

Stort behov for nye behandlingsalternativer

Kjemoterapi i kombinasjon med strålebehandling er standardbehandlingen for pasienter med begrenset småcellet lungekreft (SCLC-LD). 25-30 prosent av pasientene blir kurert, men de fleste får tilbakefall og forskere over hele verden jobber for å finne bedre behandlingsalternativer.

Skal presentere på ASCO

Grønberg som er professor ved NTNU og overlege ved St. Olavs hospital har i en rekke år forsket og gjort pasientstudier for å finne nye metoder for å øke overlevelsen for lungekreftpasienter. Nå har han trolig lykkes med å finne en ny behandlingsmetode med stor effekt. Til søndag skal han som en av svært få forskere holde en presentasjon på verdens største kreftkongress, ASCO, hvor han legger fram resultatene fra studien. ASCO samler årlig om lag 40 000 onkologer og forskere fra hele verden i Chicago i slutten av mai.

Oppsiktsvekkende resultater

Abstractet (forskningssammendraget), som er tilgjengelig på ASCO sine nettsider viser oppsiktsvekkende resultater både når det gjelder det primære og de sekundære endepunktene.

I presentasjonen den 29. mai vil Grønberg legge fram flere data enn det som er inkludert i abstractet. Vi ser fram til å bringe en fullstendig presentasjon av studien når den er lagt frem.

På grunn av Covid-19 pandemien blir kongressen i år heldigital. Nær 2215 abstracts – forskningssammendrag - har sluppet gjennom nåløyet, og er kommet med i det vitenskapelige programmet. I tillegg vil over 3400 abstracts bli publisert på nett. Men bare en håndfull av forskerne får mulighet til å presentere sine funn i ASCO sin nettsending som går over to dager og som følges av forskere og onkologer over hele verden. Grønberg er en av disse få. Det i seg selv gir en pekepinn på betydningen av funnene i pasientstudien hans.

Økt stråledose over lengre tid øker overlevelsen kraftig

I en Fase II- studie har Grønberg testet ut om økt stråledose som gis over en lengre tidsperiode enn standard behandling påvirker tilbakefall og totaloverlevelse (OS) blant pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium (begrenset til én lunge og regionale lymfeknuter).

Strålebehandling, også kalt høyenergetisk røntgenstråling virker ved å påvirke kreftcellenes arvemateriale, slik at de enten dør eller slutter å dele seg. Strålebehandling påvirker ikke bare kreftcellene, men også kroppens friske celler og dette kan gi bivirkninger. Målet er derfor å gi en stråledose som rammer kreftcellene samtidig som minst mulig friskt vev skades. Strålene virker kun på området de treffer og virkningen økes med økt dose. Normale celler er mer robuste og bedre til å reparere stråleskader enn kreftcellene. Ved å dele opp behandlingen i mange små doser (fraksjoner) og gi to behandlinger per dag, får de friske cellene tid til å repareres mellom hver behandling.

Stråledose måles i Gray (Gy) og er uttrykk for energien som absorberes i vevet. 45 Gy i 30 fraksjoner (over 3 uker) er den mest anbefalte behandlingen. Tidligere studier antyder at en høyere strålingsdose kan forlenge overlevelsen, dette er den første studien hvor man har sammenlignet effekten av standard dose med en høyere stråledose:

- Vi undersøkte om en høy dose på 60 Gy i 40 fraksjoner (over 4 uker) i stedet for 45 Gy i 30 fraksjoner (over 3 uker) var gjennomførbart, tolerert og forbedret overlevelsen, sier han til HealthTalk. Studien viser at økningen i 2-årsoverlevelse er på over 50 prosent. I gruppen som fikk høy dose var 70 prosent i live etter to år, mot 46 prosent i gruppen som fikk standardbehandlingen på 45 Gy. Pasientene i den første gruppen levde også gjennomsnittlig 19 måneder lengre, enn pasientene i den andre gruppen. Høydosepasientene lever ikke bare betydelig lengre, de fikk heller ikke flere eller sterkere bivirkninger enn de som fikk standardbehandling, forteller Grønberg.

Han forteller at studiens primære endepunkt var 2-års overlevelse, mens sekundære endepunkter var toksisitet, progresjonsfri overlevelse (PFS) og total overlevelse (OS).

176 pasienter ble innrullert i studien og 160 gjennomførte i tråd med studiens protokoll. 76 pasienter fikk standardbehandling 45 Gy i 30 fraksjoner - mens 84 pasienter fikk 60 Gy i 40 fraksjoner. Pasientene ble innrullert på 22 sykehus i hele Skandinavia.

Brukte PET-CT

I fase II-studien til Grønberg ble det brukt PET-CT (Positron emission tomography) til å planlegge strålebehandlingen for å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan) for hver enkelt pasient. Normalt gjøres dette med CT (computertomografi). Grønberg tror at bruken av PET-CT i stedet for CT kan forklare noen av de gode resultatene i studien. - En mer presis lokalisering av tumoren fører til en mer presis stråling og reduserer strålingsdosen av det friske vevet, sier han.

Abstractet har allerede vekket oppmerksomhet fra flere internasjonale nettsted og tidsskrift.

Du kan følge Grønbergs ASCO-presentasjon her.

Lungekreftpasienter lever mye lengre når de behandles med høyere stråledose som gis over lengre tid. Det viser en pasientstudie som overlege Bjørn Henning Grønberg skal presentere på verdens største kreftforskningskongress - ASCO - denne uken. Foto: Getty Images

To hovedtyper lungekreft

Lungekreft deles inn i to hovedtyper, småcellet og ikke små-cellet. 15% av alle lungekrefttilfeller er småcellet. Småcellet lungekreft er den mest aggressive lungekrefttypen, og har ved diagnosetidspunktet som regel spredd seg slik at operasjon ikke er mulig. Småcellet lungekreft deles inn i “begrenset -” eller “utbredt sykdom” avhengig av hvor mye sykdommen har spredt seg.

Den ikke-småcellede varianten utgjør 85% og har ofte et langsommere forløp. Vanlige symptomer på lungekreft er hoste, slimproduksjon, pipelyder i brystet og brystsmerter.

Bare 25 prosent av lungekreftpasienter kan opereres, og noen av disse viser seg under operasjonen å ha en kreftsvulst som ikke lar seg fjerne. Man regner at bare cirka 20-25% prosent av tilfellene lar seg helbrede.

Tar flest leveår

Lungekreft er fortsatt den kreftsykdommen som tar flest leveår i Norge. Og forekomsten fortsetter å øke, på tross av en betydelig nedgang i antall røykere. På ti år har insidensen økt med 27 % – til over 3 300 årlig (figur 1). Kreftregisteret stilte i årsrapporten for 2017 spørsmål om «toppen var nådd» for kvinner, men ferske tall viser at det ikke er tilfelle. Det har aldri vært diagnostisert flere kvinner med lungekreft enn i 2018, også korrigert for endret alderssammensetning.

Studien viser at økningen i 2-årsoverlevelse er på over 50 prosent. I gruppen som fikk høy dose var 70 prosent i live etter to år, mot 46 prosent i gruppen som fikk standardbehandlingen på 45 Gy. Kilde: Bjørn Henning Grønberg

Nye behandlingstilbud i Norge

Både innen målrettet behandling og immunterapi er det de siste årene blitt innført en rekke nye behandlingstilbud. Disse behandlingsformene har ofte langvarig effekt, spesielt til lungekreftbehandling å være. I tillegg ble avansert stereotaktisk stråleterapi innført på landsplan fra 2010. Dette har medvirket til at median overlevelse har økt betydelig, selv om den fortsatt bare er 15,6 måneder for kvinner og 11,7 måneder for menn. Prevalensen (antall som har sykdommen) av lungekreft har økt med hele 82 % fra 2008 til 2018. Langt de fleste som lever med en lungekreftdiagnose, er i aktiv behandling eller under tett oppfølging.

Bjørn Henning Grønberg

Bjørn Henning Grønberg er ph.d., professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU, spesialist i onkologi, overlege ved Kreftklinikken, St. Olavs hospital, og styremedlem i Norsk lungekreftgruppe.

Powered by Labrador CMS