Legemidler og biotek

Det faktum at vi har pasienter i denne studien som lever fortsatt etter sju år, er ganske bemerkelsesverdig. Vi har også bevis på at de fleste pasienter som har det bra etter to år på Keytruda, lever i fem år eller mer, sier Edward B. Garon.

Legemiddel øker femårs-overlevelse markant for alvorlig lungekreft

Immunterapien Keytruda gir betydelig høyere overlevelse for pasienter med alvorlig ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) over fem år.

Publisert

Det viser data fra en klinisk studie som ble presentert ved American Cancer Congress, ASCO, i Chicago i sommer. I studien kunne forskerene rapportere at 23,2 prosent av pasienter med alvorlig ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) og som ikke tidligere var behandlet med kjemoterapi, fortsatt lever etter fem år.

Også 15,5 prosent av pasientene som tidligere hadde blitt behandlet med kjemoterapi, levde etter fem år etter at de fikk Keytruda.

Data fra Kreftregisteret viser at 2,7 prosent norske pasienter med alvorlig ikke-småcellet lungekreft var i live etter fem år. Da er det klart at 23 prosent, som denne studien viser, er svært oppsiktsvekkende.

I Norge får rundt 3000 personer diagnosen hvert år, og hver fjerde time dør en pasient av sykdommen. Åtte av ti tilfeller skyldes tobakk. De fleste som får lungekreft i dag, får diagnosen på et tidspunkt hvor sykdommen ikke lenger kan kureres. Det er denne kreftformen som tar flest liv i Norge.

Les også: Beslutningsforum sa ja til Keytruda - 700 lungekreftpasienter årlig får et nytt behandlingstilbud

Slik virker Keytruda

Pasientene som har størst nytte av Keytruda-behandlingen, er særlig pasienter som har en høy konsentrasjon av antigenet PD-L1 i kreftcellene, som er en slags "bremsekloss" som hindrer kroppens naturlige immunsystem fra å gjenkjenne og bekjempe kreftcellene.

Keytruda har evnen til å oppheve disse bremseklossene slik at immunforsvaret gjenoppretter muligheten til å drepe kreftcellene.

Resultatene er en klar forbedring på femårs-overlevelsesraten i forhold til situasjonen før immunterapi kom på scenen, med en overlevelse vanligvis på gjennomsnittlig 5,5 prosent for alvorlig NSCLC.

25 prosent i live etter 5 år

-De tidligere svært negative utsiktene forbundet med en diagnose av alvorlig ikke-småcellet lungekreft, er absolutt ikke så negative lenger, sier studiens hovedforfatter Dr. Edward B. Garon, lektor i medisin ved UCLA til den danske nettsiden Propatienter.dk.

-Det faktum at vi har pasienter i dette forsøket som fortsatt lever etter sju år, er ganske bemerkelsesverdig. Vi har også bevis på at de fleste pasienter som har det bra etter to år på Keytruda, lever i fem år eller mer.

Hos personer som ikke tidligere var blitt behandlet og med PD-L1 nivåer på 50 prosent eller mer, var 25 prosent i live etter fem år. Bare 12,6 prosent levde dersom de hadde nivåer under 49 prosent. Bare fem prosent av pasientene med nivåer under 1 prosent var i live etter fem år.

Blant de som fikk Keytruda (pembrolizumab) etter å ha gjennomgått tidligere behandling, hadde 42 prosent en median respons på 16,8 måneder. For de som fikk Keytruda som innledende behandling, hadde 23 prosent en median varighet på 38,9 måneder.

År og ikke lenger månder

-Disse dataene ligner det vi har sett i andre kreftformer der vi behandler med immunterapi. Der vi ser at det er en gruppe av pasienter som kan leve i fem år eller mer. Det er virkelig bemerkelsesverdig at [...] vi ikke lenger trenger å regne med overlevelse bare i måneder, men nå også i år- sier ASCO ekspert dr. David L. Graham om studien.

-Men vi har fortsatt en lang vei å gå for å forbedre resultatene til alle langtkommende NSCLC-pasienter. Vi ser frem til mer forskning som hjelper oss med å bestemme hvordan vi identifiserer disse pasientene, sier Graham ifølge Propatienter.dk.

Virkemekanismen til Keytruda er at PD-1 reseptoren blokkeres slik at verken PD-L1 eller PD-L2 kan binde seg. Dermed reaktiveres de kreftbekjempende T-cellene og immunforsvaret får tilbake sin kreftbekjemende egenskap. Bilde: MSD

Dette er PD-1 hemmere

PD-1 (programmed cell death protein 1) er et protein som finnes på overflaten av aktiverte T-celler. Dersom et annet molekyl som kalles PD-L1 (programmed cell death - ligand 1) eller PD-L2 (programmed cell death - ligand 2) bindes til PD-1, blir T-cellen inaktiv og slutter å bekjempe kreften. Dette er en måte kroppen regulerer immunsystemet på for å unngå en overreaksjon. Mange kreftceller har PD-L1 på overflaten og hemmer på denne måten T-cellene fra å angripe svulsten. PD-1 hemmere blokkerer PD-L1 fra å binde seg til PD-1, slik at T-cellene får gjøre sin jobb med å ødelegge kreftcellene.

Vi har to godkjente PD-1 hemmere til bruk i Norge i dag; Keytruda (pembrolizumab) og Opdivo (nivolumab).

Powered by Labrador CMS