Legemidler og biotek

Pasienter med uhelbredelig tykktarmskreft som ble behandlet med cellegift og immunterapien Opdivo hadde signifikant lengre progresjonsfri overlevelse enn pasienter som bare ble behandlet med cellegift., viser METIMMOX-studien som nå er presentert på ASCO

Norsk ASCO-studie: Cellegift gjør immunterapi mer effektiv mot uhelbredelig tarmkreft

Pasienter med uhelbredelig tykktarmskreft som ble behandlet med cellegift og immunterapien Opdivo (nivolumab) hadde signifikant lengre progresjonsfri overlevelse enn pasienter som bare ble behandlet med cellegift. - Vi ser at å bruke god gammeldags kjemoterapi lokker frem kreftens immunogenisitet slik at immunterapi får bedre effekt.

Publisert

Det sier kreftlege og professor, Anne Hansen Ree til HealthTalk.. Sammen med sin forskergruppe har hun i dag lagt frem en oppsiktsvekkende interimanalyse fra METIMMOX-studien på ASCO.

De fleste har lav respons på immunterapi

Hansen Ree forteller at immunsjekkpunkthemmere har revolusjonert behandlingen for pasienter med metastatisk kolorektal kreft (mCRC) som responderer på denne behandlingen. Men flertallet - om lag 90 prosent av pasientene med tarmkreft - har mikrosatellitt stabil (MSS) kreft og de har derfor lav respons på immunterapi. Det ville Anne Hansen Ree og forskningsgruppe gjøre noe med. Målet er å gi pasienter med tykktarmskreft bedre behandlingsmuligheter.

Gjør kreften responsiv

- I vår METIMMOX1-studie har vi en hypotese at vi kan gjøre kreften til pasienter som har metastatisk MSS tarmkreft responsiv overfor immunterapi ved å behandle pasientene i korte perioder med den oxiplatinbaserte kjemoterapien FLOX. Dette er standardbehandlingen for denne pasientgruppen. Vi analyserte om vi kunne gjøre kreften responsiv over immunterapi, sier hun. I studien bruker forskerne immunterapien Opdivo (nivolumab).

Hun forklarer at bruk av cellegift kan frigi molekyler fra svulsten som immunforsvaret er i stand til å gjenkjenne. Kreftens immunogenisitet er svulstens evne til å starte en immunrespons. Svulstens immunogenisitet øker med antallet mutasjoner. Jo flere mutasjoner en svulst har, jo høyere er sjansen for at kreftcellene oppdages av immunforsvaret, og at det utløses en immunrespons.

Pasientene i den aktive armen fikk kjemoterapi etterfulgt av nivolumab mens pasientene i kontrollarmen fikk kjemoterapi alene. Alle pasientene var ikke tidligere behandlet.

Oppsiktsvekkende effekt

Studien omfatter totalt 54 pasienter - 26 var i den eksperimentelle armen og 28 i kontrollarmen. Studiens primære endepunkt er progresjonsfri overlevelse (PFS)

Posterpresentasjon viser at studiens hypotese må sies å være verifisert - selv om Hansen Ree er nøye med å understreke at posteren er basert på en interimanalyse.

- Vi har lest av dataene etter median 6,4 måneder. Median progresjonsfri overlevelse for pasientene i den eksperimentelle armen var 6,6 måneder mot 5,6 i måneder i kontrollarmen. I den eksperimentelle armen oppnådde 18 prosent (4 personer) komplett respons og 32 prosent av pasientene (9 personer) hadde en vedvarende objektiv respons etter 8 måneder. I kontrollarmen oppnådde ingen pasienter komplett respons.

Resultatene er signifikante, sier Hansen Ree.

Kreft i tykk- og endetarm rammer mange - og halvparten av de som får tarmkreft opplever at sykdommen sprer seg til andre organer i kroppen. De fleste får i en slik situasjon beskjed om at de dessverre har uhelbredelig kreft som ikke kan oppdages av immunsystemet, forteller Anne Hansen Ree til HealthTalk.

Studiedeltakerne vil også delta i et omfattende translasjonelt program med funksjonell MR-, vevsprøve- og blodbaserte biomarkører som skal kartlegge tumormikromiljø og andre biologiske mekanismer ved sekvensiell behandling med FLOX og nivolumab. Prinsippet med å kombinere cytotoksisk terapi som induserer såkalt immunogen celledød, her med FLOX, med terapi som medfører immunologisk sjekkpunktblokade her med nivolumab, kan gi nyttig kunnskap om hvordan bruke immunterapi for andre store pasientgrupper også, forteller hun.

Kan se endringene i levermetastaser

- Ved en MR-undersøkelse kan vi faktisk visuelt observere endring i levermetastaser etter de to første FLOX-kurene hos pasienter som har effekt av konseptet 2 FLOX - 2 nivolumab repetert. Vi tenker derfor at vi kan bruke dette til å selektere pasienter (i den kommende METIMMOX-2 studien til å kontinuere 2 FLOX - 2 immunsjekkpunkthemmer eller rask overgang til standard-of-care FLOX, sier hun.

Kreftlege og professor, Anne Hansen Ree
Immunogen celledød: Cytotoksisk celleskade ved f.eks. å bruke xaliplatin (1) fører til utslipp av tumorantigen frå døende tumorceller (2). Desse antigenene blir tatt opp av dendrittiske celler (3) og presentert for cytotoksiske T-celler (4), som blir aktivert. Dette resulterer i klonal proliferasjon av aktuelle T-cellepopulasjonar (5), som i prinsippet kan gå til angrep på systemiske tumormanifestasjonar (6). Kilde: Metimmox-studien/Anne Hensen ree

Forekomst av tarmkreft

  • I 2018 fikk 4602 tarmkreft i Norge, 2426 menn og 2176 kvinner. Det ble var 3068 tilfeller av kreft i tykktarm, 1360 i endetarm og 174 tilfeller i tynntarmen.
  • Nest etter brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn, utgjør kreft i tykktarm og endetarm den vanligste kreftformen hos begge kjønn.
  • Forekomsten av både tykktarmskreft og endetarmskreft er blitt nær tredoblet i Norge i løpet av de siste 50 år.
  • Sykdommen er mye vanligere i i-land enn i u-land, og det er klare holdepunkter for at kosthold og livsstil er risikofaktorer.
  • Gjennomsnittsalder ved diagnose er vel 70 år.

Kilde: Kreftforeningen

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om tarmkreft er disse undersøkelsene vanlige:

● Endetarmen blir undersøkt ved at legen kjenner i tarmen med fingeren.

● Tumormarkører er blodprøver som kan være med på å styrke eller svekke mistanken om tarmkreft. CEA er en slik markør. Ved slapphet, blodmangel og uklare symptomer fra magen kan man undersøke for blod i avføringen.

Rektoskopi og koloskopi brukes til å undersøke og eventuelt ta vevsprøver (biopsi) fra endetarm og tykktarm.

CT og MR (av lunger, mageområdet og bekkenet) og eventuelt ultralyd tas for å finne ut hvor stor svulsten er, nøyaktig beliggenhet og om den har spredd seg til andre organer.

Kilde Kreftforeningen

Powered by Labrador CMS