Høydepunkter ASCO 2021: Urologi

- Nåløyet for å presentere på ASCO er trangt, og det er ekstra gledelig at flere norske studier har blitt presentert muntlig - og dermed regnes blant de viktigste studiene på hele kongressen. Blant annet hadde vi innen mitt fagfelt en oppfølgingsstudie av pasienter som tidligere hadde blitt behandlet for testikkelkreft, sier Heinrich.

Studiens førsteforfatter er Ragnhild Hellesnes som er lege og stipendiat ved kreftavdelingen på Universitetssykehuset i Nord Norge.

- Denne studien representerer en type studier som Norske forskere og det -onkologimiljøet er veldig gode på - såkalt populasjonsbasert forskning som anvender data fra alle pasienter som i et gitt tidsrom er behandlet. Og med de gode registerdataene vi har i Norge blant annet fra Kreftregisteret - finnes det gode muligheter for å levere forskning av svært høy kvalitet og verdi. For slik forskning blir høyt verdsatt internasjonalt, sier han.

Målsøkende stråleterapi

Dette mener Daniel Heinrich er de to viktigste ASCO-studiene sett under ett:

VISION-studien der den målsøkende stråleterapien 177Lu-PSMA-617 leverer en stråledose direkte til kreftcellene og forlenger livet med fire måneder og utsetter tid til progresjon hos pasienter med metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft.

- Dette er første gang det kommer solide studiedata på denne behandlingen. Den er foreløpig ikke i bruk i Norge, men blant annet i Finland og Tyskland kan pasienter få denne lovende behandlingen. Nå tror Daniel Heinrich at flere norske pasienter vil reise til utlandet for å bli behandlet med 177Lu-PSMA-617.

Studien inkluderte 831 pasienter med PSMA-positiv metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (mCRPC) som betyr at kreften vokser til tross for at de behandles med androgen deprivasjonsterapi (hormonterapi) som forhindrer at testiklene produserer testosteron. Pasientene ble randomisert til å få enten forskervalgt beste standardbehandling (BSC) eller bare BCA i tillegg til opptil seks infusjoner av 177Lu-PSMA-617.

- Pasientene som deltok i studien hadde prøvd all annen behandling. De hadde metastatisk prostatakreft og hadde ikke lenger nytte av kastrasjonsbehandling og de hadde fått tilbakefall etter andre behandlinger. Det betyr at sykdommen er blitt resistent mot behandling og det finnes ingen andre systemiske behandlingsmuligheter som vi kan tilby pasientene, sier Heinrich.

VISION fase 3-studien nådde begge sine primære endepunkter. Totaloverlevelsen og radiografisk progresjonsfri overlevelse (rPFS) var signifikant bedre hos pasienter som fikk 177Lu-PSMA-617. Pasientene oppnådde en 38 prosent redusert risiko for død (OS) og 67 prosent redusert risiko for sykdomsprogresjon (rPFS). Studien har høstet betydelig interesse blant urologer.

Fikk immunterapi etter nyreoperasjon

KEYNOTE-564 studien der pasienter med nyrecellekreft får immunterapi etter operasjon - såkalt adjuvant behandling.

- Etter 2 år oppfølging er det 9 prosent færre som fikk tilbakefall av de som fikk immunterapien pembrolizumab, sammenliknet med de som fikk placebo. Det er gledelig for det viser at prinsippet med å behandle med immunterapi etter nyrekreftoperasjon har noe for seg. Men vi trenger langtidsdata for å være sikre på at dette gir seg utslag i økt overlevelse, sier Heinrich. Det store spørsmålet er altså om man bare utsetter tilbakefallet eller om man faktisk kurerer flere mener han.

950 pasienter deltok i KEYNOTE-564 studien. Alle som var med hadde gjennomgått nefrektomi - kirurgisk fjerning av en nyre.

- Er disse dataene så gode at det gir en klinisk verdi å ta dette legemidlet i bruk for denne pasientgruppen?

- Det er ikke så lett å konkludere med det nå. Adjuvant pembrolizumab viste en statistisk signifikant og klinisk meningsfull forbedring i sykdomsfri overlevelse som betyr at de lever lenger uten at sykdommen kommer tilbake. Men det store spørsmålet er om en redusert risiko for å få tilbakefall også vil bety at flere pasienter overlever, sier Heinrich og gir et eksempel med et annet legemiddel - tyrosinkinasehemmeren sunitinib (Sutent) som viste gode data for tilbakefall, men som ikke ga økt overlevelse når pasientene ble fulgt over 5 år.

Om lag 900 personer får diagnosen nyrecellekreft i Norge hvert år. Om lag 2/3 av pasientene er menn og median alder ved diagnosetidspunkt er 67 år. De fleste blir oppdaget i dag tilfeldig, men en del kommer på grunn av symptomer. De vanligste symptomer er blod i urinen eller smerter i flanken.

Immunterapi er allerede i bruk i behandlingen av nyrecellekreft i tidligere stadier av nyrecellekreft.