Kliniske studier kan spare helsevesenet for millionbeløp

Overlege Fredrik Schjesvold leder Oslo myelomatosesenter. Siden en beskjeden oppstart i 2014, har senteret vokst til å bli Nordens største forskningssenter på myelomatose eller benmargskreft – og det uten hjelp av offentlige midler.

- Det startet med to deltidsstillinger; én sykepleier og meg selv på 30 prosent. Nå er vi om lag 30 heltidsansatte på senteret - uten at det belaster offentlige budsjetter, sier Schjesvold.

Han forteller at hemmeligheten i hovedsak skyldes to faktorer.

- Det første er at leger må få tid til å jobbe med kliniske studier. Jeg ble ansatt i en klinisk stilling for å drive med studier. Det var ikke noe jeg gjorde ved siden av en full jobb. Først fikk jeg en 30 prosent stilling, og når dette ble for lite økte det gradvis til 100 prosent stilling, forteller Schjesvold.

Må bygge nettverk

- Den andre nøkkelen for å lykkes med å tiltrekke seg kliniske studier er at legene må få anledning til bygge et nettverk med globale eksperter og legemiddelindustrien slik at man er på radaren når kliniske studiesteder skal velges, sier han.

- Nettverksbygging kan gjøres ved å holde foredrag og delta i advisory boards slik at når industrien skal velge studiested så er man en samarbeidspartner som legemiddelfirmaene ønsker å knytte seg til. Dersom man er et nytt senter som ikke har hatt mange studier - slik vårt senter var i starten - så må industrien vite hvem de skal samarbeide med, ellers så skjer det ikke.

– Jeg håper sykehusledelsene rundt om i landet ser de store besparelsene i dette, og prioriterer å setter av ressursene som trengs. Min sjef, professor Geir Tjønnfjord som leder avdeling for blodsykdommer på Oslo universitetssykehus, skjønte betydningen av disse to helt sentrale drivkreftene og har vært sentral i oppbyggingen av Oslo myelomatosesenter, sier Schjesvold.

Spart helsevesenet for millionbeløp

Industristudiene er finansiert av legemiddelindustrien, og det er gratis å delta for pasientene. Det medfører at slike studier sparer det norske helsevesenet for betydelige millionbeløp.

- Legemiddelindustrien betaler våre kostnader som i første rekke er lønnskostnadene. I tillegg betaler de for legemidlene vi gir pasientene i studienes kontrollarmer. Dette er legemidler som er godkjent av Beslutningsforum og som pasientene i ordinær pasientbehandling ville fått finansiert av helseforetakene. Analyser vi har gjort viser at siden oppstarten i 2014 utgjør verdien på legemidlene vi har brukt i kontrollarmene 340 millioner kroner. Dette er en ren samfunnsbesparelse. Jo flere studier vi gjennomfører, jo flere penger sparer vi det norske helsevesenet for, sier Schjesvold.

På toppen av dette kommer verdien for pasienter og det norske samfunnet av de svært kostbare eksperimentelle legemidlene som testes ut i de kliniske studiene på Oslo myelomatosesenter. - Vi skriver en artikkel som skal publiseres i Tidsskrift for den norske legeforening som også vil tallfeste verdien av de eksperimentelle legemidlene, men det tallet er ennå ikke klart, sier Schjesvold.

- Kliniske studier er åpenbart gunstig for alle parter, sier assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei, som ønsker at det etableres flere sentre som Oslo Myelomatosesenter innenfor andre kreftformer.

- Regjeringens handlingsplan for kliniske studier gir en god situasjonsbeskrivelse, men er svak på tiltaksdelen. Skal vi lykkes, må sykehusledelsene sette av ressurser og lære av de gode eksemplene, sier han.