Beslutningsforum-sjefen inviterer til samarbeid for å innføre legemidler raskere
414 dager tar det i gjennomsnitt for Systemet for nye metoder å si ja til at et nytt legemiddel kan tas i bruk. I Danmark tar det 176 dager. - Dette er for lang tid og vi jobber for å bli bedre, sier leder i Beslutningsforum Inger Cathrine Bryne.
- Der en stor del av de 414 dagene brukes er på å utarbeide metodevurderingene - som er Legemiddelverkets oppgave - men også prisforhandlingene kan være tidkrevende. For å få ned tiden trenger vi å samarbeide med legemiddelindustrien på begge disse områdene, sier Bryne i dette intervjuet.
- Vi må også vurdere omfanget av den enkelte metodevurdering for å se på om vi i større grad kan gjøre forenklede metodevurderinger og bruke alternative prismodeller, sier hun.
Kirsti Nyhus er Market Access Director Scandinavia i Abbvie samt Country Lead Norway og leder for LMIs Markedstilgangsutvalg. Hun ønsker Inger Cathrine Brynes samarbeidsinvitt velkommen.
- Vi har et felles ønske om å kvitte oss med tidslekkasjene og omkampene som vi i for stor grad opplever i dag. Jeg er glad for at vi kan samarbeide for å få ned tiden på å innføre legemidler. Vi har blant annet et ansvar for å levere data så raskt som mulig og være godt forberedte og konstruktive i prisforhandlingene, sier Nyhus.
Lilly Ann Elvestad, Generalsekretær i FFO er glad for at Beslutningsforum for nye metoder vil ha saksbehandlingstiden ned og nå jobber for å avdekke flaskehalsene i systemet.
- Vi representer ofte små pasientgrupper med sjeldne sykdommer. Det er begrenset fagkompetanse i Norge og derfor er det viktig med mer nordisk og internasjonalt samarbeid i metodevurderingene sier Elvestad som etterlyser en større involvering av pasientene i metodevurderingene og i de endelige beslutningene. - Det er behov for alternative prismodeller som gjøre det lettere for Beslutningsforum å si ja til nye persontilpassede legemidler. For medisiner til små pasientgrupper har jeg forståelse for at prisen til tider kan bli altfor høy og vi er nødt til å se på hvordan vi kan få til et mer realistisk prisnivå. Her har legemiddelindustrien et stort ansvar, sier hun.
Krevende prioriteringer
- Helseforetakene får bevilget en gitt sum penger over statsbudsjettet hvert år og må gjøre prioriteringer innenfor denne rammen. Når det gjelder legemidler er prioriteringskriteriene sykdommens alvorlighet, nytte av behandlingen og ressursbruk - som til sammen gir uttrykk for behandlingens kostnadseffektivitet. Det er ofte krevende prioriteringer som vi må gjøre, sier Bryne.
