- Vi må stille spørsmål om Norge skal kreve legemiddelpriser på nivå med fattigere land i Sør-Europa

Det sa Duarte Marchand som er Takedas nordiske sjef og adm.dir. i Norge da han innledet på møtet med tema “Hvorfor krever Norge - et av verdens rikeste land - de laveste legemiddelprisene i Europa?”

Marchand sier at dagens fire legemiddelpolitiske mål er gode. Utfordringen med målene er ikke målbeskrivelsen, men at det er en helt åpenbar ubalanse i hvordan disse målsettingene blir prioritert i møtet mellom helsetjenesten og legemiddelindustrien.

Det handler mye om pris

Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) deltok i debatten og sier at Norge ikke oppnår Europas aller laveste priser, men at Sykehusinnkjøp kjører tøffe forhandlinger med legemiddelfirmaene som resulterer i betydelige rabatter. Nå ønsker han en debatt om det er blitt et for stort fokus på pris.

Stensland var i forrige stortingsperiode helsepolitisk talsperson for Høyre og er nå partiets justispolitiske talsperson, men engasjerer seg fortsatt i helsepolitikken som ligger hans hjerte nært.

- Vi må stille et spørsmål ved om det er logisk at Norge skal ha legemiddelpriser på nivå med fattigere land i Sør-Europa, sier han. - Stortinget har sagt at de fire legemiddelpolitiske målene skal vektes likt men i beslutningene om vi skal ta legemidlene i bruk handler det fryktelig mye om pris og veldig lite om de andre målene, sier han.

- Dette er en debatt vi må ta nå som regjeringen jobber med en ny prioriteringsmelding og vi i Høyre ønsker oss en ny legemiddelmelding. Disse dokumentene er tid og sted for denne debatten, sier Stensland. Han mener at de tøffe prisforhandlingene er en viktig grunn til at det tar så lang tid å få innført legemidler i den norske spesialisthelsetjenesten.

I salen satt mange tilhørere fra Systemet for nye metoder blant andre Terje Rootwelt som er adm.dir. i Helse Sør-Øst og medlem av Beslutningsforum, fagdirektør Jan Frich i Helse Sør-Øst og Tommy Juhl Nielsen som er divisjonsdirektør for legemidler i Sykehusinnkjøp.

Administrerende direktør i Helse Midt Norge og medlem av Beslutningsforum Stig Slørdahl deltok i debatten.

- Er pris viktigere enn de andre legemiddelpolitiske målene?

- Min opplevelse er at når vi gjør metodevurderingene er det helsegevinsten - det vil si hvor viktig dette legemidlet er for vår befolkning - som er i fokus. Generelt har vi høyere betalingsvillighet for alvorlige sykdommer, sier Slørdahl.

- De aller fleste legemidlene - 70 prosent - som kommer til Beslutningsforum blir godkjent. Men det er klart at vi er ydmyke overfor det som kommer til uttrykk i Pasientoppropet og generelt det pasientforeningene kommuniserer. Og vi må også ta vare på de pasientforeningene som ikke er så ressursterke, sier han.

Oppnår 40 prosent rabatt

- Men er ikke en sentral del av utfordringene at prisforhandlingene trekker ut i tid nettopp fordi Beslutningsforum og Sykehusinnkjøp krever svært store rabatter?

- Vi kjenner ikke de konkrete rabattene i andre europeiske land og det er legemiddelindustrien selv som ikke ønsker at vi eller andre land kan gå ut med disse rabattene. Det jeg kan si på generelt grunnlag er at vi i Norge oppnår om lag 40 prosent rabatt - det er om lag på nivå med det Sverige og Danmark oppnår, sier han.

Slørdahl forteller at målet med nye metoder er å sikre rask tilgang til sikre og effektive legemidler.

- Vi vil jobbe for å bli raskere med å godkjenne legemidler. Statstikken viser at vi er ganske gode til å si ja til legemidler. Vi ligger på 5. eller 7. plass i Europa litt avhengig av hvilke undersøkelser vi ser på. Det er også viktig å si at halvparten av tiden som går med til å innføre legemidler i Systemet for nye metoder skyldes at industrien ikke kommer med data - dette er ikke vært ansvar, sier han.