Apotekene får ikke dekket utgifter til nye statlige oppgaver

Det går frem av forslaget til statsbudsjett som ble presentert i dag.

– Apotekene har fått betydelige merutgifter i år, blant annet på grunn av økende legemiddelmangel og arbeidet med å etablere og håndtere det nye systemet som skal hindre falske legemidler. Dette er oppgaver staten pålegger apotekene, uten å kompensere for merarbeidet. I tillegg gjør apotekene store investeringer i e-helseprosjekter som kommer pasientene til gode. Apotekenes inntekter er i stor grad bestemt av staten, uten at det heller tas hensyn til lønns- og prisveksten. I sum utgjør dette store millionbeløp i tapte inntekter for apotekene, kommenterer Per T. Lund i Apotekforeningen.

Neste år skal Legemiddelverket evaluere apotekavansen. Lund forventer at man ser positive resultater av denne evalueringen i 2021-budsjettet.

– Vi legger til grunn at kronebeløpet i apotekavansen blir prisjustert i 2021, sier Lund.

Ingen nye tiltak for pasientene

På plussiden merker han seg at bevilgningene til veiledningstjenestene Medisinstart og Inhalasjonsveiledning i apotek videreføres i 2020. Men han savner tydeligere satsinger på folkehelsetiltak som vaksinasjon i apotek, og på utvikling av e-helseløsninger i apoteksektoren.

Budsjettet sier også lite om hva staten vil gjøre for å løse utfordringene knyttet til legemiddelmangel, utover å peke på pågående lovarbeider, og en videreføring av en bevilgning på fire millioner kroner til Legemiddelverket.

– I en tid der stadig flere pasienter kommer til å bruke flere legemidler, etterlyser jeg en tydelig satsing på tiltak som kan sikre riktig legemiddelbruk. Det overrasker meg at helseminister Bent Høie ikke har større ambisjoner på dette feltet, og at han ikke ser det store potensialet som ligger i at pasientene får optimal effekt av legemiddelbehandlingen sin, avslutter Per T. Lund.