Kreftforeningen med 22 millioner til forskning på bukspyttkjertelkreft

Kreftforeningen deler nå ut 22 millioner kroner til ulike prosjekter innen bukspyttkjertelkreft. Pengene kommer delvis fra innsamlingsaksjonen Krafttak mot kreft, hvor det i 2019 ble samlet inn 42 millioner kroner til kreftformer med lav overlevelse.

En av Kreftforeningens satsningsområder er kreftformer med lav overlevelse. Blant disse er bukspyttkjertelkreft, som bare 1 av 10 pasienter overlever. I Norge dør cirka 800 pasienter av sykdommen hvert år.

Dette er Kreftforeningens største enkeltbevilgningen til bukspyttkjertelkreft noensinne. Pengene fordeles på disse prosjektene:

Kvalitetsregister for bukspyttkjertelkreft

Med støtte fra Kreftforeningen skal Kreftregisteret opprette et kvalitetsregister for bukspyttkjertelkreft. Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 millioner kroner.

Ekspertgruppe på bukspyttkjertelkreft

Med støtte fra Kreftforeningen skal det etableres en ekspertgruppe/kompetansemiljø på bukspyttkjertelkreft. Kreftforeningen støtter prosjektet med 15 millioner kroner.

Langsiktig arbeid

Årsakene til denne dystre prognosen er hovedsakelig at sykdommen oppdages sent og at svulstene er svært motstandsdyktige mot alle former for tilgjengelig cellegiftbehandling.

– Dette er en kreftform hvor vi har sett få, store fremskritt. Behovet for mer kunnskap er stort, og vi er utålmodige etter gjennombrudd. Tildelingene er starten på et langsiktig arbeid som vil kunne bedre prognosene og behandlingen for disse pasientene. Å bygge opp solide forskningsmiljøer vet vi fører viktige fremskritt og bedre behandling.

Et viktig verktøy

Det samles i dag inn data om kirurgisk behandling av pasienter med bukspyttkjertelkreft i Norsk register for gastrokirurgi (NoRGast). Informasjon om medikamentell behandling registreres ikke. Som følge av dette har man ikke oversikt over den totale behandlingen som tilbys bukspyttkjertelkreftpasienter. Et kvalitetsregister som registrerer all behandling, sammen med annen informasjon om pasientene som mottar behandlingen, er derfor ønskelig. Med et kvalitetsregister vil informasjon om kvaliteten på hele behandlingsforløpet kunne kartlegges bedre.

– Dette er gode nyheter for alle som er berørt av bukspyttkjertelkreft. Et kvalitetsregister på dette området kan bli et viktig verktøy for å klare å skjønne mer av hva den beste hjelpen til denne sårbare pasientgruppen egentlig er, sier Giske Ursin direktør for Kreftregisteret.

Et kvalitetsregister med detaljert informasjon om utredning, behandling og oppfølging av den enkelte pasient kan bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som tilbys. Registeret kan avdekke behandlingsforskjeller mellom helseregionene og sørge for at flere tar i bruk beste behandlingspraksis. Et kvalitetsregister kan også fremme og gi grunnlag for forskning, og avdekke ny kunnskap om sykdommens årsaker, sykdomsforløp og behandlingseffekt.

– Bukspyttkjertelkreft er blant kreftformene med aller dårligst prognose, og det er en kreftform som hvert år tar mange hundre liv. De siste årene har vi sett en forsiktig forbedring i overlevelse – ikke minst blant de som får påvist sykdommen før den rekker å spre seg. Likevel trenger vi fortsatt mer kunnskap og en enda sterkere satsing på denne pasientgruppen for at overlevelsen skal stige markant, sier Ursin.

Ny innsikt i sykdomsmekanismer og diagnostikk

Det skal etableres en ekspertgruppe på bukspyttkjertelkreft med hovedmål om å skaffe ny innsikt i sykdomsmekanismer og diagnostikk, samt utvikle og tilby tidligere og bedre tilpasset lindrende behandling og omsorg.

– Det er en meget stor glede og ære å kunne få motta denne store bevilgningen fra Kreftforeningen, sier prosjektleder Caroline Sophie Verbeke.

Ekspertgruppen planlegger å gjøre flere utprøvende kliniske studier som undersøker effekten av kirurgi, cellegift og lindrende behandling.

For å forstå kreftformen bedre, har ekspertgruppen inkludert flere forskningsprosjekt som blant annet går på å studere forskjeller mellom pasientenes svulster, hva som gjør at en svulst reagerer på behandling mens en annen ikke gjør det, og om overvekt, arvelighet eller andre faktorer øker risikoen for bukspyttkjertelkreft.

– Dette er et ubetinget positivt tiltak, først og fremst for pasientene, men også for de forskningsmiljøene som arbeider med denne sykdommen i Norge og som nå kan samordne forskningsinnsatsen. Med dette tiltaket plasserer Norge seg på det samme internasjonale nivå som USA, England og Frankrike, der spesialsatsninger mot bukspyttkjertelkreft har blitt startet i de siste årene, sier Verbeke.