Uenighet om hemmelige priser: – Åpenhet gir ikke billigere legemidler

Barrabes var en av flere bransjenavn som både holdt egne innlegg og deltok i en paneldebatt under et frokostmøte om hemmelige legemiddelpriser, arrangert av Legeforeningen fredag morgen.

Under møtet deltok også legepresident Anne Karin Rime, som startet frokostmøtet med noen innledende tanker.

– Vi har en mangel på tydelighet rundt legemiddelpriser, og det kan være med på å undergrave pasientens tillit til at de får den beste behandlingen. Det finnes tilfeller der pasienter nektes en behandling fordi kostnaden har vært for høy, og med hemmelige priser er vi da med på å umyndiggjøre pasienten. Pasienter har rett til å klage dersom de nektes behandling, og når kostnaden er skjult, kan det være vanskelig.

Rime påpekte videre at det i enkelte tilfeller kan være fordelaktig med hemmelige prisavtaler, men at utgangspunktet bør være åpenhet.

– Stadig høyere priser

Rime ble etterfulgt av Iselin Dahlen Syversen, som er avdelingsleder for Nye Metoder-avdelingen i Sykehusinnkjøp. Hun redegjorde for hvordan systemet for prisavtaler og innkjøp av legemidler i dag fungerer.

– Det finnes ikke klar empiri eller litteratur på hva åpenhet har å si for legemiddelprisene. Det som er sikkert er at vi får stadig høyere priser, og det tar stadig lenger til fra et legemiddel blir lansert til pasientene får tilgang på dem, sa Syversen.

Hun viste blant annet til en rapport fra legemiddelselskapet Pfizer som viste at nye celleterapier nå koster mellom 7-20 millioner kroner per behandling per pasient.

– Utviklingen i helseforetakenes utgifter frem til 2022 viser også at vi har årlige legemiddelutgifter på nesten 19 milliarder kroner.

– Situasjoner der det er greit å vite

Daniel Heinrich, leder i Norsk onkologisk forening, åpnet sitt innlegg ved å komme med det han selv kalte en «endokrinologisk uvitenskapelig påstand».

– Når man får vite en hemmelighet, skjer det utskillelser fra mange av våre lykkeområder i hjernen. Og vet dere hva som er enda bedre enn å få vite en hemmelighet? Det er å kunne fortelle den hemmeligheten videre, sa onkologen til latter fra salen.

Heinrich gikk deretter fra spøk til alvor: Har lege og pasient behov for å vite hvor mye pasientens behandling koster?

– Ikke i det daglige. Legen skriver ut resept, pasient henter ut legemiddel på apotek. Da går det greit å ikke vite prisen. Men det kan oppstå situasjoner der det allikevel er greit å vite. Det kan for eksempel være dersom Beslutningsforum har sagt nei til innføring av en behandling, eller dersom et legemiddel har fått en lavere rangering i en anbudskonkurranse. Disse tingene er det lettere å forholde seg til dersom man vet størrelsesforholdet på forskjellene. Er det ti kroner eller 10 000 kroner? Dette gjelder også for pasientene. Dersom vi blir nødt til å fortelle pasienten at det finnes behandling, men at Helse-Norge ikke har valgt å tilby denne behandling, så er som regel begrunnelsen at prisen er for høy. Det å vite den faktiske prisen tror jeg ville kunnet hjelpe på forståelsen, sa Heinrich, som også kom med et lite stikk til slutt.

– Når allerede så mange med yrkesmessige interesse allerede vet om prisene i dag, kan vi da si at vi har hemmelige priser?

– Har vekket oppmerksomhet internasjonalt

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) hadde også funnet veien til frokostmøtet.

– Dette er et felt, som i likhet med alle spørsmål på legemiddelområdet om tilgang til legemidler, er bestrødd med dilemmaer. Prinsipielt sett er offentlighet et gode, og dette er ikke like utfordrende senere i et legemiddels livsløp når patentet har gått ut. Men før det, før en medisin er godkjent eller er godkjent og går gjennom lange prisforhandlinger, så viser det seg at man kan oppnå betydelige rabatter gjennom de avtalene som i dag er hemmelige.

Bekeng påpekte at spørsmålet om empiri og data på om hemmelige priser fungerer eller ikke fungerer, er et klassisk tilfelle av «catch 22».

– Prisene er jo hemmelige, så vi kan ikke vite det. Det vi vet er at om alle land i verden var enige om åpenhet og rabatt, så ville vi ikke hatt denne diskusjonen. Men det er alltid et land som er villig til å inngå en slik konfidensiell avtale for å få en bedre pris.

Bekeng avsluttet med å peke på det internasjonale perspektivet.

– De nye typene legemidler blir dyrere og dyrere, og er ekstremt dyre i enkelte tilfeller. Dette har vekket oppmerksomhet internasjonalt, og spesielt nå i USA, der de har planer om å begynne med forhandlinger og krav om åpenhet. Selv i Tyskland, som har den mest liberale legemiddelpolitikken i Europa, har de nå begynt å stramme inn, fordi dagens kostnader gir for stort press på fellesfinansierte helsebudsjetter.

– Prisene vil bli høyere

Han overlot ordet til Barrabes fra legemiddelindustrien, som tidlig i sitt innlegg gjorde det klart at hun ikke nødvendigvis var enig med de andre deltakerne på møtet.

– Vi har alle et felles mål om å sikre flest og best mulige medisiner til pasientene. Åpenhet om enhetspriser kommer ikke til å innfri det ønsket. Vi er ekstremt opptatt av åpenhet gjennom hele prosessen, bortsett fra det som gjelder enhetspriser, sa Barrabes.

Hun viste til at en generell åpenhet på priser vil utfordre lovverket, men ikke minst verktøykassen til legene.

– Prisene vil bli høyere. Det er bestemt at enhetsprisene skal være konfidensielle, og det er ikke unikt for legemidler. Dette gjelder for alt det offentlige kjøper inn. Åpner vi for åpenhet på legemiddelpriser, så skal alle andre sektorer også ha åpne priser, og da må du få til en lovendring.

Videre pekte Barrabes på at selskapene gjennom anbudskonkurransene ofte kun har pris som eneste konkurranselement.

– Uansett bransje ønsker ikke firmaer å vise sine priser overfor konkurrentene. Også må vi ikke glemme at vi har et veldig profesjonelt innkjøpsapparat i Norge, som gjør viktige og gode verdivurderinger. Og ved å si at hemmelige priser gir høyere priser, sier dere jo indirekte at Sykehusinnkjøp ikke gjør jobben sin. Men de gjør det! De har de siste årene oppnådd en gjennomsnittlig innsparing på 45 prosent i forhold til listeprisen. De gjør en god jobb med forhandlinger, sa Barrabes.

Prinsipielt viktig med åpenhet

Tidligere LIS-sjef (Det som tidligere var Sykehusinnkjøp Avdeling Legemidler red.anm). Torfinn Aanes påpekte at de første avtalene som gjaldt legemidler til sykehus, ble inngått i 1992. Den gangen var hemmelige priser ifølge han ikke et tema i det hele tatt.

– Ikke før 2013-2014, spesielt da de biotilsvarende legemidlene kom på markedet, begynte det å skje noe. Flere av de norske firmaene hadde fått utenlandske direktører, og de var helt klare i sine ønsker. I 2016 bestemte daværende helseminister Bent Høie seg for at vi da skulle få hemmelige priser for å sikre lavere priser. Det var man villig til å gjøre, men samtidig mistet man tillit. Bare se i dag hvor stor tilliten til Beslutningsforum er. Tilliten er noe av det viktigste vi har i befolkningen.

Aanes var klar på at det ikke finnes dokumentasjon på om hemmelige priser gir lavere priser eller motsatt.

– Men det har blitt gjort tidligere prisundersøkelser der det ble testet åpne priser i Norge, der man sammenlignet prisene med prisene i land med hemmelig epriser, og Norge hadde de laveste prisene. Amgros, tilsvarende Sykehusinnkjøp i Danmark, opererte med hemmelige priser i mange år, men så at Norge hadde lavere priser, og gikk over til åpenhet. De lyktes med å få lavere priser.

Den tidligere LIS-sjefen mener det er prinsipielt viktig at pasientene får tilgang til informasjon om kostnad for sine behandlinger.

– Dette vil åpne klagemulighetene. Hvorfor får noen grupper behandling og andre ikke? Hver norske statsborger står for 4000 kroner av pengene som årlig brukes på legemidler til sykehusene. Skal ikke de få vite de reelle prisene?

Møtet ble avsluttet med videre debatt om hemmelige legemiddelpriser.