Kreftlege: Immunterapi er en kreftrevolusjon

-Immunterapien virker ved at den benytter kroppens eget immunforsvar i angrepet mot kreftcellene, og er en veldig potent kreftdreper. Det viser seg at kroppen er i god stand til å drepe kreftceller hvis den bare får sjansen til å gjøre det, sier Anna Winge-Main.

Se hele intervjuet her:

Det som gjør immunterapien revolusjonerende er selve behandlingsprinsippet.

-Vi snakker om at det er et paradigmeskifte som nå skjer i kreftbehandlingen. Det var i sin tid revolusjonerende når vi fikk visse typer cellegiftbehandling. For eksempel cisplatin for de som blant annet hadde testikkelkreft. Men immunterapi er litt mer universal, den bruker da pasientenes eller våre egne immunceller for å gå til angrep på kreften. Prinsippet er at vi tenker på en helt annen måte i kreftbehandlingen. Vi gir ikke noen stoffer som skal drepe en viss type celler og som også dreper kanskje en del av de friske cellene. Vi bruker de mekanismene som kroppen selv har for å rense opp i de prosessene som ikke skal være der.

Det finnes flere typer behandlinger, men ikke alle føflekkreft pasienter får tilgang til immunterapi.

-Siden 2014 så har vi hatt lov til å bruke Ipilimumab som var den første immunterapien vi kunne bruke mot føflekkreft. I November 2015 fikk vi lov til å bruke to nye immunterapier, såkalte PD1-hemmere (Pembrolizumab og Nivolumab red. anm.). De virker litt forskjellig disse to gruppene. De som har spredning og trenger behandling, de får tilgang på det hvis de tåler det. Nå er det ikke slik at absolutt alle kan få det. Det er noen som har gode grunner til å ikke kunne få immunterapi. Det kan for eksempel skyldes at de har alvorlige autoimmune sykdommer (Autoimmune sykdommer har det til felles at kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører,. Red. anm.). Men stort sett så vil de fleste bli tilbudt immunterapi hvis de har nytte av det.

Immunterapi har redusert dødeligheten betydelig.

-Siden vi fikk disse medsinene så har hele kreftbehandlingen for melanom endret seg. For før så hadde vi en cellegift som vi har hatt med oss siden 1975 som heter Dakarbazin. Den var gullstandarden, det beste vi hadde å bruke for disse pasientene. Men bare 10-15% hadde effekt av denne typen cellegift og den ga ikke langvarig effekt. I dag har vi immunterapien, som har gjort flere kreftfrie. Om de er kurert eller ikke vil fremtiden vise, men hos flere pasienter er både kreftcellene og svulstene helt borte. Og kreften har holdt seg borte i flere år. Dette turte vi nesten ikke tenke på bare for noen år siden.