Legemidler og biotek
Disse to står i fronten av internasjonal kreftforskning
Forskningen på kreft har i de siste årene gitt oss en dramatisk økt forståelse av sykdommen, og nye legemidler har gjort at langt flere pasienter overlever kreften. På konferansen Cancer Crosslinks fortalte noen av verdens ledende kreftforskere om fremskrittene som har begeistret dem og om nye gjennombrudd de forventer vil komme.
Cancer Crosslinks er en svært viktig møteplass for internasjonale krefteksperter, norske klinikere og norsk legemiddelindustri. Dette er 12. gangen konferansen arrangeres.
Det er Oslo Cancer Cluster og legemiddelfirmaet Bristol-Myers Squibb som står bak Cancer Crosslinks. Årets tema for konferansen var “Progress in Cancer Care – A Tsunami of Promises or Game Changing Strategies?”
Oppsiktsvekkende resultater
Konferansens anerkjente foredragsholdere demonstrerte at inngangen til et nytt tiår markerer en periode med bemerkelsesverdig fremgang innen kreftfeltet. Fremskrittene blant annet innen gensekvensering (diagnostisering av kreftens genetiske egenskaper hos pasienten, red. anm.) har gitt leger ved norske sykehus en enestående kunnskap om kreftens molekylære, cellulære og genomiske kompleksitet. Ved å kartlegge genetiske særtrekk i en kreftsvulst, kan kreftlegene skreddersy behandlingen til den enkelte pasients kreftsykdom – istedenfor å følge standardbehandlingen som er stråling og cellegift.
Søket etter bedre kreftbehandling fortsetter, for dagens alternativer kan hos noen pasienter gi alvorlige bivirkninger. Mindre enn 5% av eksperimentelle kreftmedisiner er godkjent for bruk i mennesker, men forskere bringer stadig nye teknologier til sykehusene og til de mange pasientene.
Behov for målrettede og persontilpassede terapier
Kreft er forårsaket av en rekke faktorer. Disse inkluderer genetiske mutasjoner og abnormiteter som får celler til å vokse raskere enn normalt. Forskjellene mellom normale celler og kreftceller har begynt å bli tydeligere for forskere etter at menneskets genom ble kartlagt.
-Vi vet nå at én enkelt og lineær tilnærming til kreftbehandling er utilstrekkelig. Det er behov for mer målrettede og persontilpassede terapier. Det sier professor Jason J. Luke som var en av foredragsholderne på årets Cancer Crosslinks. Jason J. Luke er medisinsk onkolog, og spesialiserer seg i tidligfase legemiddelutvikling innen melanom (føflekkreft) og solide svulster. Han har vært leder for en rekke kliniske studier som har gitt oss nye immunterapier.
Smartere kreftbehandling
Presisjonsmedisin, som disse behandlingsformene kalles, bruker informasjon om en person for å bestemme hvilke strategier som best kan forhindre eller behandle en tilstand. Informasjonen inkluderer genetiske mønstre, livsstil, metabolisme, miljø og kulturelle faktorer. Den har som mål å gjøre kreftbehandlingen smartere ved å skreddersy medisinene til den spesifikke pasienten. Dette kalles også personlig medisin.
Professor Jason Luke jobber med å finne ny immunterapibehandling for kreftpasienter med malignt melanom - det vil si føflekkreft. Han forteller at bruken av immunterapi har gitt store fremskritt for denne pasientgruppen. Tidligere begrenset behandlingsmulighetene seg til kjemoterapi og Interlukin-2.
Les også: Kreftoverlege: Pasientene får livet i gave
- En rekke legemidler er godkjent for behandling av pasienter med metastatisk sykdom, inkludert kombinasjoner av BRAF- og MEK-hemmere, samt immunterapi med PD-1-hemmere alene eller i kombinasjon med CTLA-4-hemmere, forklarer Luke.
- Disse nye behandlingene har gitt en generell overlevelsesgevinst i for pasienter som har melanom med spredning. Nå har vi 5-årig overlevelsesdata som antyder at minst 50% av pasientene som utvikler metastatisk melanom vil leve i minst 5 år, avslutter han.
Tidligere har vi intervjuet kreftoverlege Anna Winge-Main på Radiumhospitalet. Hun forteller at immunterapi har gjort flere pasienter med malignt melanom med spredning kreftfrie. - Hos flere pasienter er både kreftcellene og svulstene helt borte. Og kreften har holdt seg borte i flere år. Om de er kurert eller ikke vil fremtiden vise. Dette var utenkelig bare for noen år siden, sier hun.
CAR-T behandling er nylig tatt i bruk
En annen lovende kreftbehandling er celleterapi - kjent som CAR-T. Dette er et helt nytt behandlingsprinsipp. I 2017 godkjente FDA den første CAR-T-terapien - Yescarta og Kymriah.
Michel Sadelain er professor og direktør for det svært anerkjente Memorial Sloan Kettering Center for Cell Engineering. Sadelain on hans team la grunnlaget for CAR-T som en ny behandlingsmetode innen kreftbehandlingen, og var arkitekten bak Yescarta. Han jobber nå med å forbedre CAR-T behandlingen ved å redusere bivirkninger som kan skje gjennom overaktivering av immunsystemet. Forskerteamets jobber også med å designe CAR-T til også å angripe solide tumorer - og ikke bare lymfekreft (lymfom).
HealthTalk kommer med et lengre videointervju og en podcast med Michel Sadelain og Jason Luke om kort tid.
I mellomtiden anbefaler vi at du lytter til vår ferske podcast:
Norske barn med laukemi får CAR-T
CAR-T behandling er i Norge godkjent for bruk på barn opp til 18 år som har leukemi. Men Beslutningsforum sa i september 2019 nei til å tilby denne behandlingen til voksne. Vi Begrunnelsen til Beslutningsforum var at prisen var for høy i forhold til effekten.
