Anders Neijber i Photocure: – Presisjonsmedisin øker behovet for presisjonsdiagnostikk

Blærekreft er en av de største kreftformene i Norge – blant menn er dette den femte største I 2021 fikk 1376 menn og 495 kvinner diagnosen blærekreft, og mer enn og halvparten av pasientene får tilbakefall. Men likevel blir blærekreft blir kalt "den glemte kreften"

– Blærekreft har i mange år fått mindre oppmerksomhet sammenlignet med flere andre former for kreft. Behandlingen og medisinene har vært den samme i flere år tiår, uten store innovative nyheter, som delvis kan forklare mangelen på oppmerksomhet. Men nå er det kommet ny og effektiv behandling og dette er med på å øke interessen og bevisstheten rundt diagnostisering av sykdommen, sier Anders Neijber.

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Røyking er med høy sannsynlighet den viktigste risikofaktoren for å få blærekreft, forteller han.

De fleste med blærekreft blir nydiagnostisert på et tidlig stadium. Omtrent 75-85 prosent av kreften er overfladisk, vokser i den ytre slimhinnen i blæreveggen og kalles ikke-muskelinvasiv blærekreft (NMIBC). Da har kreften ikke vokst ned i muskulaturen eller omkringliggende. Dette kreftstadiet administreres primært av urologer. De resterende 10-20 prosentene av blærekreftsvulstene er muskelinvasive og kan spres utenfor blæren ved diagnose. De pasientene blir tatt hånd om både av urolog og av onkologer, da det er både kirurgi, stråling og cystostatika, som er standardbehandling.

Lettere å finne svulstene

Standardbehandlingen av nydiagnostiserte med ikke-muskelinvasiv blærekreft er transuretral reseksjon av blæren - såkalt TURB - som betyr fjerning av svulst i blæra ved tilgang gjennom urinrøret. Urologen fører et tynt instrument – cystoskop – inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Legen kan se gjennom cystoskopet eller det kan være koblet til en skjerm.

Det er her Hexvix-teknologien kommer til sin rett. Mange sykehus bruker såkalt fotodynamisk diagnostikk ved cystoskopi - Anders Neijber kaller dette for blålycystoskopi. Før undersøkelsen instilleres Hexvix inn i blæren og det tas opp av eventuelle kreftceller. Dette er nyttig for å finne uvanlige celleforandringer i overflatelaget, som er flate og ikke alltid oppdages ved tradisjonell cystoskopi i hvitt lys, sier han.

Sammen med et blått lys på cystoskopet blir det lettere for legen å finne svulster under prosedyren.

– Dersom kreft er til stede vil svulster gløde rødt under det blå lyset. Slik oppdages kreft som ikke er synlig ved bruk av tradisjonell cystoskopi med hvitt lys, sier Neijber.

Det gjør det mulig å gjøre en mer komplett reseksjon, som reduserer risikoen for gjenværende svulster og risikoen for tidlig tilbakefall. Ikke minst er dette viktig for å oppdage å fjerne kreftceller, som ikke har vokst inn i omkringliggende vev som har dårlig prognose, såkalt carcinoma in situ. Slike CIS-svulster har høy risiko for spredning og dårlig langtidsprognose. Det er også et høyt tilbakefall/residivrate etter første reseksjon og progresjon til muskelinvasiv sykdom forekommer hos omtrent 10-50 prosent av pasientene, sier han.

Feildiagnostisering av kvinner

Blærekreft er 3-4 ganger mer vanlig hos menn enn hos kvinner, men kvinner blir oftere diagnostisert på et senere stadium, når svulsten er mer alvorlig enn hos menn. – Årsaken vet jeg ikke sikkert, men det kan muligens skyldes at blod i urinen - en indikasjon på blærekreft - mer vanlig hos kvinner, og at man derfor ikke reagerer like raskt med videre undersøkelse av urologer som hos menn. Jeg vil derfor si at det er ennå viktigere at kvinner utredes med blålyscystoskopi, sier han.

God dokumentasjon

– Fordelene ved å bruke blålyscystoskopi er godt dokumentert og viser at det gir færre tilbakefall og bedre onkologiske utfall. Det skyldes at blålysteknologien forbedrer tumordeteksjon med mellom 20-40 prosent sammenlignet med cystoskopi med hvitt lys. Særlig gjelder det for CIS-svulster, som også har dårligst prognose, sier Neijber. Det har vært over 750 000 behandlinger av blærekreft med blålys og det finnes 25 randomiserte kliniske studier utført på over 4000 pasienter som støtter de gunstige effektene av blålyscystoskopi.

– Photocure har støttet mange kliniske studier og støtter aktivt flere store kvalitetsregister – data fra klinisk praksis – for å studere effekten videre av blålyscystoskopi. Vi sponser for tiden en fase III-studie med en partner (Asieris) for å oppnå godkjenning av Hexvix i Kina. Dette gjøres i en klinisk randomisert studie av høy kvalitet, med nytt BLC-HD utstyr fra Richard Wolf, sier Neijber.

– Vi sponser også noe eksperimentell forskning. Det er blant annet veldig interessante eksperimentelle immunologiske data med Hexvix i humane bioprøver fra en studie utført ved Aarhus Universitet ble presentert på EAU 2023. Disse dataene synes å indikere at Hexvix har effekter på tumormikromiljøet og immunresponsen (immunstimulering). Dette kan muligens spille en rolle for de langsiktige onkologiske effektene, utover bare forbedret påvisning av svulster.

Presisjonsdiagnostikk

– Det er en trend mot presisjonsmedisin og presisjonsdiagnostikk, det vil si en mer målrettet og individualisert omsorg. Presisjonsdiagnostikk - inkludert blålycystoskopi med Hexvix resulterer i mer spesifikk tumorinformasjon. Det muliggjør en mer personlig målrettet og effektiv behandling. Presisjonsdiagnostikk- og medisin kan bidra til å redusere belastningen og kostnadene til helse og medisinsk behandling. Forbedrede visualiserings- og bildeteknologi har betydelig forbedret nøyaktighet og behandlingstrategiene innen blærekreft. Utviklingen innen kunstig intelligens, kan videre støtte urologen i å forbedre påvisning, diagnostisering og oppfølging av svulster, og patologen med forbedret histologisk klassifisering og diagnose av svulstene, mener Nijber.

Det er også en rask utvikling innen vitenskap, medisin og immunologi, som har ført til en rekke nye innovative blærekreftbehandlinger. Slike nye behandlinger bruker nye virkningsmekanismer som har vist lovende resultater i blærekreft som blant annet PD-1/PD-L1-hemmere. Ulempen er imidlertid at ny avansert behandling er spesifikk og fungerer ikke for alle pasienter. Det gjelder derfor i enda større grad for å finne riktig pasient for riktig medisin. Vi tror at blålysteknologi vil spille en rolle i hvordan man identifiserer rett pasient, med riktig type svulster for disse behandlingene. Det kan gi leger tilleggsinformasjon for en enda bedre diagnostisering og langtidsoppfølging av nye behandlinger, avslutter Neijber.