Blåreseptdebatt uten elefanten i rommet

Dermed måtte vi og 50-60 andre som hadde trosset den første vinterdagen, nøye oss med å høre på FrPs helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud, leder av Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev, og representanter fra tre pasientorganisasjoner. De var, ikke overraskende, skjønt enige om at regjeringens forslag om å innføre anbud på blåresptlegemidler var en dårlig idé. 

Bakgrunnen for regjeringens forslag om å innføre anbud at folketrygdens utgifter til legemidler vokser ganske kraftig. Nesten 3 millioner nordmenn bruker blåreseptlegemidler og i 2022 brukte fellesskapet 12,3 milliarder kroner på dette som er en økning på 9 prosent fra 2021. Ikke overraskende er det den eldste gruppen som har en stadig større andel av samlede refusjoner. I 2019 utgjorde refusjoner til de over 70 år 36 pst. av refusjonsutgiftene. I 2010 var denne prosentandelen 31 prosent. 

Anbud kan gi innsparinger på opp mot 600 MNOK årlig. Nå diskuterer partiene på Stortinget dette forslaget. Mot slutten av desember skal det besluttes. 

Skepsis 

Under mandagens debatt uttrykte mange deltakere skepsis til Legemiddelverkets evaluering av anbudspiloten. Den konkluderer med at anbud på de nye kolesterolsenkende PCSK9-hemmerne førte til lavere pris og at langt flere pasienter nå får behandling med disse legemidlene til samme kostnad som før anbudet. Over 20 sider vurderer rapporten også hvilke andre legemiddelgrupper enn bare PCSK9-hemmerne som kan være egnet for anbud. Overraskende nok er denne delen av rapporten helt sladdet. 

Nye anbud i blåreseptordningen vil potensielt gjelde for legemidler som brukes av titusenvis av norske pasienter, og som forskrives av ca. 8 500 allmennleger. Sykdomstilstander som har blitt foreslått for fremtidige anbud inkluderer diabetes, hjertesvikt, nyresykdom, astma, KOLS, migrene og forebygging av blodpropp. 

Både pasientforeningene og Legeforeningen fremhevet sin bekymring for at anbudsprosesser reduserer legenes verktøykasse og handlingsrom og dermed kan innskrenke legenes mulighet til å skreddersy behandlinger for sine pasienter.

Vetorett 

Det er beklagelig at SV var fraværende i ordskiftet. Dette kunne gitt viktig innsikt i høstens mest sentrale helsepolitiske sak og potensielt beroliget både Pasientforeningen og Legeforeningen.

SV, med sin rolle som delvis støtteparti til regjeringen, har i praksis vetorett når det gjelder innføring av anbud på blåreseptlegemidler. Men å benytte seg av vetoretten kommer med en pris. Regjeringen har nemlig strategisk plassert politiske "snubletråder" i budsjettet. Dette tvinger SV til å vurdere nøye hvilke saker de skal kjempe hardest for under budsjettdrøftingene med regjeringen. Anbud på blåreseptlegemidler kan derfor risikere å bli salderingspost til fordel for dyre miljøtiltak og andre saker som genererer mer politisk gevinst. 

Å si nei til en årlig kostnadsbesparelse på 600 millioner kroner kan bli en ekstra stor utfordring for SV - dette er jo penger som kommer godt for å finne inndekning på utgiftssakene. Da hjelper det ikke mye at Marian Hussein, nestleder og helsepolitisk talsperson i SV, tidligere har uttalt at både hun og SV er motstandere av å sette blåreseptlegemidler ut på anbud. I budsjettdiskusjonen som nå pågår mellom regjeringspartiene og SV er slike halvkvedede løfter lite verd. 

Det mest står og faller på hvor gode Legeforeningen og pasientforeningene er til å lobbyere overfor SVs representanter. 

 Trolig er det beste man kan håpe på at det blir en flertallsmerknad i Helsekomiteens innstilling til statsbudsjettet hvor de ber regjeringen fremlegge dette som en egen sak for Stortinget.