Trening,   Forskning

Sunnere livsstil, som fysisk trening reduserer risiko for demens - også dersom man har høy genetisk risiko for sykdommen.

Demens kan forebygges - gjennom sunn livsstil

Nesten alle - også de de som har demente i nær familie - kan redusere risikoen for å få demens. Oppskriften er å leve sunt.

Publisert

Mange studier har vist at livsstilsendringer kan redusere risikoen for å utvikle demens. En ny britisk studie antyder at så mange som en tredjedel av tilfellene kan forebygges gjennom fysisk aktivitet, et sunt kosthold, lavt forbruk av alkohol og å holde seg borte fra sigaretter.

Ny studie knekker deler av koden

Imidlertid har det lenge vært uvisst om endringer i livsstil kan ha samme effekt på de som har gener som predisponerer dem for demens. Ekspertene sier nå at det er en slik sammenheng: En sunn livsstil som inkluderer regelmessig mosjon, et balansert kosthold, ingen røyking og et fornuftig alkoholkonsum kan redusere risikoen for demens - selv hos de som er genetisk predisponert, sier nå britiske forskere.

Det er tidligere kjent at medisinske tilstander som diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fedme og depresjon øker sannsynligheten for demens.

-Uavhengig av genetisk risiko, kan risikoen for demens reduseres gjennom en sunn livsstil, sier professor David Llewellyn ved Exeter University som ledet forskergruppen.

Slik ble studien gjennomført

Funnene er publisert i det anerkjente Journal of the American Medical Association.

Forskergruppen kom frem til sine konklusjoner ved å studere data fra nesten 200.000 individer fra UK Biobank. Individene var av europeisk opphav med alder 60 år eller eldre og hadde ikke demens eller kognitive problemer ved start av studien. Studien fulgte de 200.000 individene retrospektivt over åtte år.

Forskerne splittet de 200.000 individene inn i fem like store grupper basert på deres kombinasjon av nesten 250.000 genetiske varianter knyttet til Alzheimers sykdom. Ut av denne gruppeinndelingen satt forskerne sammen tre kategorier av individer med henholdsvis lav, middels og høy genetisk risiko for demens.

Deretter undersøkte forskerne deltakernes livsstil basert på de fire sentrale faktorene som vanligvis blir sett på å gi redusert risiko for demens:

  • Oppfyller myndighetenes anbefalte retningslinjer for trening - her er det ikke nok å gå 10.000 skritt om dagen. Også litt styrketrening må til
  • Spiser fra alle syv matvaregruppene - med lite bearbeidet kjøtt og mye frukt og fisk
  • Drikker kun en eller færre standard alkoholenheter om dagen for kvinner og to eller færre for menn
  • Røyker ikke

I løpet av de 8 årene som studien varte, hadde 1.769 personer - færre enn 1% av deltakerne - utviklet en form for demens.

Resultatene viste ikke uventet at forekomsten av demens var større i gruppen med høyest genetisk risiko sammenlignet med den med lavest risiko, henholdsvis 1,2% og 0,6%. En lavere andel av de som hadde en sunn livsstil (0,8%) utviklet demens enn de som levde usunt (1,2%).

Når forskerne kontrollerte for bakgrunnsvariable som alder, kjønn og sosioøkonomisk status, fant de ut at sunn livsstil resulterte i omlag 30% lavere forekomst av demens sammenlignet med en usunn livsstil, uavhengig av om individet hadde høy eller lav genetisk predisponering.

100 000 har demens i Norge

Nesten 100.000 personer i Norge har demens og tallet vil tredobles i løpet av de neste tiårene, dersom vi ikke lykkes i å finne en behandling. Det er den samme trenden over resten av verden. Bare i Storbritannia lever 850.000 mennesker i dag med demens og sykdommen er nå den vanligste dødsårsaken blant kvinner - nesten dobbelt så mange dør av demens enn slag eller hjerte- karsykdommer. Det er liten grunn til å tro at det står annerledes til i Norge.

Demens er en fellesbetegnelse på sykdommer som fører til tap av intellektuelle funksjoner pga. økt svinn av hjerneceller. Den vanligste formen for demens kalles Alzheimers sykdom. Flere kvinner enn menn rammes. Forskerne vet ennå ikke sikkert hva som er årsakene til de mange ulike demenssykdommene.

Flere får demens

  • Verdens Helseorganisasjon (WHO) sier at demens påvirker 50 millioner mennesker over hele kloden, koster 6616 milliarder kroner årlig å behandle og diagnostisere.
  • Man regner med at 80 000 – 100 000 personer i Norge har demens. Av disse er mer enn 97 % 65 år eller eldre.
  • Flere kvinner enn menn rammes.
  • Siden andel eldre i samfunnet øker hvert år, antas det at forekomsten av demens og Alzheimers sykdom vil øke i tiden fremover. WHO antar at antallet diagnoser vil tredobles innen 2050.
Powered by Labrador CMS