Blodprøve som kan diagnostisere Alzheimer er innen rekkevidde

En nyutviklet blodprøve for Alzheimer har diagnostisert sykdommen like presist som metoder som er langt dyrere og invasive. Funnet beskrives som en milepæl for pasienter, leger og forskere. Testen har potensiale til å gjøre diagnostiseringen av sykdommen enklere, rimeligere og allment tilgjengelig.

I følge forskning som nå er publisert i JAMA avdekker testen om personer har Alzheimer i stedet for en annen demenssykdom, og den var i stand til å gi en diagnose til pasienter 20 år før symptomer som glemsomhet og andre kognitive problemer forventes å dukke opp hos mennesker med genetisk anlegg for Alzheimers sykdom. Studien ble presentert på Alzheimer’s Association International Conference tirsdag i forrige uke.

Tilgjengelig om to til tre år

En slik test kan være tilgjengelig for klinisk bruk i løpet av to til tre år, anslår forskerne. Metode gir en lett tilgjengelig måte å diagnostisere om personer med kognitive problemer har Alzheimer, i stedet for en annen type demens som kan kreve annen behandling og som har en ulik prognose. Testen kan også etter hvert brukes til å forutsi om personer uten symptomer vil utvikle Alzheimer. Alzheimer utvikler seg i mange år før pasienten opplever kognitive utfordringer.

– Dette er spennende og viktig, sier forskningssjef Geir Selbæk i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse i en kommentar. God demensdiagnostikk på riktig tidspunkt er et viktig grunnlag for god behandling og omsorg. Vi har allerede en rekke avanserte metoder for å sette en presis diagnose, som undersøkelse av ryggmargsvæske eller forskjellige typer billeddiagnostikk av hjernen. Disse metodene er kostbare og ikke alltid lett tilgjengelig. Hvis vi kan måle forandringer i blodet, som er spesifikke for demens, vil det gjør avansert diagnostikk tilgjengelig for mange flere som har eller mistenker at de har demens, sier Selbæk.

Folkesykdom

Alzheimers sykdom er en av de vanligste sykdommene vi har i den eldre befolkningen. Mellom 80.000 og 104.000 nordmenn er rammet av folkesykdommen demens, ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet. Omtrent 60 prosent av disse har Alzheimer.

Flere får Alzheimer i takt med økt levealder og eldrebølgen. Antallet med sykdommen dobles hvert 20. år, og på verdensbasis regner man med at mer enn 115 millioner vil ha diagnosen i 2050. Sykdommen regnes ifølge The Lancet Commission on Dementia som en av de største globale helseutfordringen vi står overfor. Både yngre og eldre kan få Alzheimer og demens, og man antar at rundt 7000 personer i Norge under 70 år er rammet.

Bremselegemiddel kan bli godkjent

I skrivende stund finnes det ingen medisiner som kan bremse Alzheimer. Dagens medisiner for Alzheimer - kolinesterasehemmere og memantin - hjelper bare med symptomlindring og anses ikke for å være nevrobeskyttende eller for å endre det underliggende sykdomsforløpet.

Men i juli sendte Biogen inn en søknad der de ber de amerikanske legemiddelmyndighetene (FDA) godkjenne sitt mye omtalte Alzheimerlegemiddel aducanumab. Hvis det blir godkjent, vil aducanumab bli det første legemidlet som kan bremse utviklingen av sykdommen. For den som har fått Alzheimer betyr dette flere gode år før sykdommen fører til alvorlig svekkelse av kognitive funksjoner som hukommelse og språk.

Mindre ressurskrevende

I dag blir pasienter som oftest diagnostisert med Alzheimer etter at symptomene har dukket opp, ved hjelp av hukommelsestester og intervjuer med pasienters familiemedlemmer og omsorgspersoner. Diagnosene er ofte unøyaktige fordi leger har problemer med å skille Alzheimer fra andre demenssykdommer som også gir kognitiv svikt. Det er også mulig å diagnostisere ved bruk av MR-undersøkelser, spinalvæskeundersøkelser og såkalte PET-skanninger. Tidlig diagnose har vært mulig, men disse metodene er dyre og dels invasive, med innstikk av nål inn i spinalkanalen.

Ifølge resultatene i studien var blodprøven mer presis enn MR-scaning av hjernen, like nøyaktig som PET-skanningen eller ryggmargsveske og nesten like nøyaktig som den mest presise diagnostiske metoden for å fastslå Alzheimer: Obduksjon av hjernen til avdøde mennesker.

Internasjonalt forskerteam

Det internasjonale forskningsteamet, med forskere fra henholdsvis Universitet i Lund og Banner Alzheimer’s Institute i USA, har samlet data fra flere enn 1400 Alzheimer-pasienter.

Alzheimer skader hukommelsen og andre kognitive evner ved at forbindelser mellom nerveceller i hjernen blir ødelagt. Her spiller hjerneproteinet P-Tau217 en sentral rolle. Funnene i studien viser at personer med alzheimer har et forhøyet nivå av hjerneproteinet P-Tau217. Forskerne mener at de ved å måle dette proteinet kan forutsi Alzheimer med 96 prosent nøyaktighet.

- Blodtesten var 96 prosent nøyaktig når det gjaldt å bestemme om personer hadde Alzheimer snarere enn andre nevrodegenerative lidelser, sier dr. Oskar Hansson. Han er hovedforfatter av studien er og professor i klinisk hukommelsesforskning ved Universitetet i Lund.

Vil akselerere jakten på nye behandlingsformer

Personer med Alzheimer hadde syv ganger mer av tau-proteinet, kalt p-tau217, enn personer uten demens eller personer med andre nevrologiske lidelser, som vaskulær demens eller Parkinsons sykdom, sier dr. Hansson.

Blodprøver vil akselerere jakten på nye behandlingsformer ved å gjøre det raskere og billigere å screene deltakerne for kliniske studier, en prosess som nå ofte tar år og er svært dyrt siden i den er avhengig av dyre metoder som PET-skanning av hjernen og ryggraden og spinalvæskeundersøkelser

Men muligheten til å diagnostisere Alzheimer med en rask blodprøve vil også representere etiske og emosjonelle dilemmaer for folk som velger om de ville vite at de hadde en sykdom som ennå ikke har kur eller effektiv behandling.

-Basert på dataene er dette et stort skritt fremover, sier Rudolph Tanzi, professor i nevrologi ved Massachusetts General Hospital og Harvard Medical School. Han var ikke involvert i studien.

Han og andre eksperter sier til NYT at resultatene må replikeres i kliniske studier i flere populasjoner. Testen må også foredles og standardiseres slik at resultatene konsekvent kan analyseres i laboratorier, og trenger godkjenning av legemiddelmyndighetene før det åpnes for bruk i klinisk praksis.

Blodtesten brukte en metode som ble kalt en immunanalyse (immunoassay) for å påvise forbindelser som binder seg til antistoffer. Flere slike analyser utvikles. Den konkrete analysen i studien ble utviklet av legemiddelselskapet Eli Lilly som også bidro med tre ansatte til å utføre analysene. Hoveddelen av finansieringen av studien kom fra offentlige sektor og stiftelser i Sverige og USA.