Radioaktiv medisin kan bli en norsk kreftrevolusjon

🎧 Lytt til podcasten her:

📺 Se hele podcasten her:

Metoden minner om å bruke mikroskopiske målstyrte kreftcelle-drepende raketter.

Teknologien utvikles på laboratoriet til den tyske farmasigiganten Bayer på Lysaker utenfor Oslo.

Norsk verdensledende kreftteknologi

- Oslo-området har et av de fremste miljøene i verden innen radiofarmasi der vi sammen med GE HealthCare og Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller og flere andre selskaper er sentrale i denne innovasjonsklyngen, forteller Jan Børge Jakobsen. Han er administrerende direktør i Bayer Norge.

For å finne opphavet til den norske kreftteknologien må vi noen år tilbake i tid.

Det er høsten 2013: Bayer - et av verdens største legemiddelselskaper - legger 17,6 milliarder kroner på bordet for det norske legemiddelselskapet Algeta, og deres prostatakreftmedisin Xofigo. Transaksjonen var så stor at den dagen hvor pengene ble overført, økte verdien på norske kroner i det globale valutamarkedet.

Oppkjøpet kunne blitt slutten på et gryende norsk bioteknologieventyr. Men i stedet for å flytte forskning, utvikling og produksjon ut av Norge, valgte Bayer å forsterke satsingen. Oslo er nå hovedsete for Bayerkonsernets radioimmunoterapi-satsing.

Startet med Radium 223 og Xofigo

HealthTalk er på Bayers forskningslaboratorium på Lysaker der vi snakker med Jan Børge Jakobsen som er administrerende direktør i Bayer Norge og Alan Cuthbertson som leder Bayers forskning på radioimmunoterapi.

Bayerteamet har allerede et radioimmunoterapi-legemiddel på markedet: Xofigo inneholder det radioaktive stoffet Radium 223, som målrettet angriper kreften. Det brukes i behandlingen av prostatakreftpasienter som har fått spredning til skjelettet.

Xofigo produseres i Norge for det globale markedet og er godkjent i 52 land. Xofigo er det eneste legemiddelet av sitt slag som er godkjent av FDA - den amerikanske legemiddelmyndigheten. Omsetningen er over 4 milliarder kroner årlig og Xofigo er tidenes store norske legemiddelsuksess.

Bayers Oslo-team jobber nå med å utvikle nye innovative radioaktive kreftlegemidler med utgangspunkt i det radioaktive grunnstoffet Thorium 227 - som vel og merke ikke er det samme man finner dypt i fjellene i Telemark som er Thorium 232.

Øker satsingen

De siste fem årene har Bayer investert 1,4 milliarder kroner på å utvikle nye kreftlegemidler basert på forskning på den nye Thoriumplattformen. Og mye mer satsning skal det bli - for nå starter de kliniske studiene på de lovende legemidlene.

- Metoden minner om å bruke mikroskopiske målstyrte kreftcelle-drepende raketter forteller Jan Børge Jakobsen.

Målsøkende raketter med sprengladning

-Fordelen med Thorium er at vi kan designe det slik at vi kan hekte thorium-atomer på antistoffer som aktivt oppsøker kreftsvulster, hvor thorium-atomene frigjør «sprengladningene» bestående av heliumkjerner som med en alfastråle dreper en rekke ulike krefttyper. Dette gjør at vi kan teste ut og søke godkjenning på flere krefttyper (indikasjoner). Vi gjennomfører nå kliniske forsøk blant annet rettet mot krefttypene non-hodgkins lymfom, brystkreft og prostatakreft. Denne fleksibiliteten er en stor fordel med thoriumplattformen i forhold til Radium 223 - virkestoffet i Xofigo - som bare har effekt i prostatakreft som har spredd seg i skjelettet sier Alan Cuthbertson.

I bekjempelsen av brystkreft hekter Bayer Thorium-atomer til antistoffet Herceptin - et mye brukt brystkreftlegemiddel - som aktivt oppsøker kreftsvulsten, hvor thorium-atomene går til angrep på brystkreften, forteller Cuthbertson. Det er dette som gjør Thoriumplattformen så unik: I prinsippet kan man hekte Thorium-atomer på en rekke ulike antistoffer slik at man kan bekjempe en helt arsenal av ulike krefttyper. Antistoffer er spesialister på å finne fram til helt spesifikke markører på overflaten av kreftceller og blir derfor sterkere tiltrukket til kreftceller enn til andre celler. Antistoffene er derfor et perfekt transportmiddel for Bayers Thorium-atomer.

Tradisjonelt har mye strålebehandling av kreft foregått med radioaktive kilder utenfor kroppen. Behandlingen kan være effektiv for å drepe kreftceller, men den er ofte lite treffsikker og kan også drepe friske celler utenfor svulstene som skal knekkes. Behandlingen må derfor gis med små hyppige doser over lang tid for å skåne de normale cellene. Den målsøkende Bayerteknologien gis derimot som infusjon og utsletter kreften der den er og uten å skade omkringliggende, friske celler. Dette krever nøyaktig beregning av stråledosen og målrettet levering til det ønskede virkningsstedet, sier Bayer-kjemikeren.

-Hvor mye kommer dette til å koste før dere har nye legemidler på markedet?

-Vi har brukt 1,4 milliarder kroner de siste fem årene - og det er ingen hemmelighet at når vi nå gjennomfører flere kliniske forsøk vil dette øke gasspådraget betraktelig. En av de mange fordelene ved å være en del av et internasjonalt legemiddelselskap er selvsagt at det er risikovillig kapital til å satse på gode prosjekter, og helt opp til selve toppsjefen i Bayer er det stor tro på det vi gjør her i Norge. Her ligger vi helt i forkant internasjonalt, sier Jacobsen.