Kreftcellene kan bli resistente mot cellegift

Det forteller Kaisa Lehti. Hun er professor og forsker ved institutt for bioingenørfag ved NTNU. Hun har ledet arbeidet med å forstå mer om hvordan kreftvev utvikler motstand mot en bestemt form for cellegift.

Cellegift er ikke perfekt, forteller hun. Noen svulster reagerer dessverre ikke på behandlingen, og selv om cellegift i utgangspunktet er effektivt, kan den skape forhold, ikke bare for å utrydde svulstene, men paradoksalt nok også legge til rette for enda mer aggressiv vekst for de kreftcellene som blir igjen. Det er denne feilen forskerne forsøker å fikse.

Motstår cellegiften

- I metastatiske svulster finner noen av kreftcellene måter å motstå kjemoterapien. Disse cellene kan være sovende eller på annen måte resistente på grunn av deres unormale indre egenskaper. Vår teori er at kreftcellene alternativt kan ha funnet et sted som fremmer motstanden deres. Da kan de bli aktivert gjennom endringene forårsaket av cellegift, noe som også gir dem muligheten til å motstå cellegiften i de neste behandlingsrundene.

- Hvis kreften blir diagnostisert sent, er den ofte mer aggressiv siden cellene både er mer heterogene og ligger på varierende tumorfremmende svakheter i vevet i de metastatiske stedene. Derfor vil disse pasientene ha større sjans for å utvikle denne motstanden.

Lethi forteller at det er ganske vanlig at for eksempel pasienter med eggstokkreft utvikler resistens mot cellegift.

-Omtrent 70 prosent av kvinnene med eggstokkreft får diagnosen i et avansert metastatisk stadium.

De aller fleste slike pasienter med vellykket primærbehandling vil få sykdommen igjen i løpet av to år.

-Dette antyder at noen kreftceller ble igjen fordi de var resistente mot celleterapien. Og dessverre er det ikke mange langsiktige overlevende i gruppen som får tilbakefall og utvikler motstand.

Ny informasjon

De har nå identifisert noen aspekter i vevet rundt kreftcellen som hjelper cellene å motstå platinabasert cellegift, som er vanlig å bruke ved eggstokkreft. I tillegg fant de ut at denne behandlingen også endrer kreftvevet samtidig som kreftcellene.

-Jeg tror at det mest interessante aspektet her er at vi var i stand til å vise hvordan de biofysiske vevsegenskapene, i tillegg til spesifikke proteiner, kan fremme resistens for cellegift, forteller Kaisa Lehti.

Basert på forskenes funn jobber de nå med å identifisere de riktige biomarkørene som mest sannsynlig vil bli resistente mot cellegift. De har allerede identifisert visse ekstracellulære matriksmolekyler som er i fibrotiske svulstmikromiljøer og som kan være en del av biomarkørene de leter etter.

-Vi kjenner også noen måter å reversere de resistensfremmende biofysiske signalene, og vil fortsette å jobbe med å finne mulige medisinske kombinasjoner, som kan være mer effektive enn de vi bruker i dag.

-Også ser vi mer på nye strategier for målrettet terapi, som kan brukes i kombinasjon med cellegift, men muligens også med PARP -hemmere og immunterapi.

Slutter nok ikke med cellegift med det første

-Det viktig å si at selv om vi prøver å utvide kreftens behandlingsalternativer med ting som immunterapier, er cellegift kombinert med kirurgi fortsatt hjørnesteinen i de beste og tilgjengelige behandlingene for flere typer kreft.

Men, ifølge Lethi er kreftceller kjent for å være flinke til å endre egenskaper og finne gode miljøer for dem.

-Så vi må se nærmere på det og teste andre cellegifter for å se om de nye resultatene våre også gjelder utvikling av kreftcelleresistens mot andre kjemoterapier eller PARP-hemmere, som er en avansert målrettet behandling som også brukes for noen eggstokkreftpasienter.

Likevel mener Lethi det er viktig at vi ikke er redde for cellegift.

-I dag danner celleterapi pluss kirurgi grunnlaget for den beste tilgjengelige behandlingen for de fleste eggstokkreftpasienter. Det er også standardbehandling i Norge, og mitt inntrykk er at vi ikke kommer til å slutte med cellegift på noe nærliggende tidspunkt. Men med mer forskning håper vi å finne bedre strategier for kombinasjonsbehandling.