Han skal lede lungekreftstudie som kombinerer immunterapi med norsk kreftvaksine

Det norske biotekselskapet Ultimovacs utvider den kliniske pipelinen og setter i gang sin femte randomiserte fase 2-studie med kreftvaksinen UV1. Studien heter LUNGVAC og skal undersøke effekten av UV1 i kombinasjon med Keytruda (pembrolizumab) hos pasienter med avansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft.

Synnergisk effekt

Immunterapi har befestet seg som en sentral behandlingsstrategi innen metastatisk kreft for en et stadig økende antall krefttyper. Ikke minst innen ikke-småcellet lungekreft har immunterapi vist seg effektiv. I hele den vestlige verden er sjekkpunkthemmere og i første rekke pembrolizumab standardbehandlingen for ikke-småcellet lungekreft.

-Sjekkpunkthemmere som pembrolizumab har endret behandlingslandskapet. Immunterapi gir veldig god effekt for 20-30 prosent av pasientene, men fremdeles er det mange som ikke har effekt eller bare har moderat effekt av immunterapi. Det er derfor fortsatt behov for å øke responsen og varigheten av behandlingen. Det er derfor interessant å studere effekten av en immunterapi sammen med en annen innfallsvinkel på immunsystempåvirkning. UV1 vaksinen er veldig interessant i så måte, fordi den ser ut til å øke T-celleresponsen og det ser ut til å oppstå en synergisk effekt når den gis i kombinasjon med PD-1 hemmeren pembrolizumab. Dette kan øke sannsynligheten for respons uten at bivirkningene blir større, sier Brustugun.

Enkelt å administrere

Han sier at LUNGVAC-studien vil gi svar på om å kombinere UV1 med pembrolizumab kan forbedre prognosen for pasientene ytterligere. - Dette er en tilleggsbehandling som er relativt enkel å gi. I alt vil hver pasient få åtte sprøyter i huden med UV1 i løpet av de første tre månedene av immunterapibehandlingen, deretter vil pasientene fortsette med immunterapibehandlingen.

LUNGVAC er en randomisert multisenterstudie som skal inkludere pasienter med kreft innen subgruppene adenokarcinom eller plateepitelkarsinom som ikke tidligere har blitt behandlet med pembrlolizumab. Disse undergruppene representerer omtrent 1/3 av alle avanserte og metastatiske pasienter med ikke-småcellet lungekreft.

- Vi planlegger å inkludere 138 pasienter og vil bli gjennomført ved 10 norske sykehus som behandler lungekreftpasienter. Halvparten vil få kun pembrolizumab mens den andre halvdelen får i tillegg UV1. Den første pasienten forventes å bli behandlet i 1. halvår 2022, med dataavlesning fra studien innen utgangen av 2024, sier Brustugun.

Det primære endepunktet er progresjonsfri overlevelse og det sekundære endepunktet er respons og totaloverlevelse.

Omfattende pipeline

Ultimovacs har en omfattende klinisk pipeline med sin universelle kreftvaksine UV1. Kreftvaksinen UV1 testes i skrivende stund i fem randomiserte fase 2-studier på fem kreftformer - føflekkreft, mesoteliom, eggstokkreft, hode- og halskreft og nå altså ikke-småcellet lungekreft. Til sammen over 650 pasienter på nesten 100 sykehus i 15 land vil bli inkludert i studiene.

Selskapets strategi er å kombinere UV1 med immunsjekkpunkthemmere som er standardbehandlingen innen de aktuelle diagnosene for å forlenge pasientenes overlevelse. Ultimovacs bruker immunterapi fra de tre ledende selskaper innen utvikling av slik behandling: MSD, Bristol Myers Squibb og AstraZeneca. Det eneste selskapet som er fraværende er Roche som har utviklet immunterapien Tecentriq (atezolizumab), men den sveitsiske legemiddelgiganten har gjennom sitt datterselskap Genentech gått i kompaniskap med et annet norsk biotek - Nykode Therapeutics.

I tillegg til immunterapi anvendes også AstraZenecas effektive PARP-hemmer Lynparza (olaparib) i eggstokkreftstudien DOVACC

Lungekreft er i dag en av de vanligste kreftformene globalt, og den desidert største årsaken til kreftdødsfall hos både menn og kvinner. Ikke-småcellet lungekreft står for omtrent 85 % av alle lungekrefttilfeller. Anslagsvis 850 000 nye tilfeller blir diagnostisert hvert år. De fleste av disse tilfellene er metastatiske pasienter, som har gjennomsnittlig 5-års overlevelse på rundt 7 prosent.

I Norge dør hvert år om lag 2200 av lungekreft og dette er kreftsykdommmen som tar flest liv. Til tross for at færre røyker forventes nye lungekrefttilfeller per år å ville øke fra dagens 3300 til like over 4000 i 2030. Først mot slutten av 2030-tallet forventes totalantallet å begynne å synke, opplyser Kreftregisteret.

Har fått Fast Track

Immunterapi mot kreft har gitt store behandlingsfremskritt. Immunterapien blokkerer en viktig bremsemekanisme i immunsystemet slik at T cellene aktiveres og angriper kreften. De tar av bremsene på T-celler som har blitt "utmattet" og ikke er i stand til å angripe svulster.

Hypotesen er at kreftvaksinen UV1 forbedrer ytelsen til disse immunterapiene og øker T-cellenes respons mot kreften. Ved kombinere dem med kreftvaksine er håpet at den kan bidra til å stimulere immunsystemet til å drepe kreftceller.

Denne hypotesen ble styrket da FDA i oktober ga UV1 dobbel fast track status for å behandle avansert ondartet føflekkreft - malignt melanom. FDA ga fast track til kreftvaksinen som en tilleggsbehandling til sjekkpunkthemmerne Keytruda (pembrolizumab) eller Yervoy (ipilimumab). Dette gir mulighet for en fremskyndet evaluering av effekten av UV1 hos FDA, slik at kreftvaksinen kan komme på markedet tidligere. Fast track-statusen er basert på data fra to separate fase I-studier med UV1 i kombinasjon med sjekkpunkthemmere. Den ene studien er med Keytruda som er en PD-1 hemmer, og den andre er med CTLA-4 hemmeren Yervoy.