Norge på bunnplass i Europa: Det tar nesten 2 år før Norske pasienter får nye kreftmedisiner

Norske kreftpasienter er blant de dårligst stilte i Europa når det gjelder å få tilgang til nye kreftlegemidler. - Dette kan Norge ikke være bekjent av. Vi må gjøre noe med det norske systemet for godkjenning av nye kreftlegemidler som gjør at pasientene får legemidlene så sent.

Det sier den anerkjente kreftlegen Åslaug Helland til HealthTalk. Hun er overlege ved Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS). Denne helgen ble hun innvalgt som styremedlem i Lungekreftforeningen.

-Det tar i gjennomsnitt nesten 2 år fra et kreftlegemiddel får markedstillatelse til det kan tas i bruk i behandlingen på de offentlige Norske sykehusene, sier Helland.

I klasse med Estland Litauen og Portugal
Det er bare i Estland Litauen og Portugal det tar lengre tid før pasientene får tilgang til ny kreftmedisin. På topp ligger Danmark etterfulgt av Tyskland og Nederland.

Les også: Derfor må norske kreftpasienter vente i to år på de nye kreftlegemidlene

Tallene er hentet fra en analyse gjennomført av analysebyrået IQVIA. Analysen heter EFPIA Patient W.A.I.T. Indicator 2018 survey. Analysen måler tiden det tar fra en terapi har fått markedstillatelse til den er tilgjengelig for pasientene. I alt omfatter studien 27 europeiske land.

Du kan lese om resultatene fra analysen under intervjuet med Åslaug Helland.
HealthTalk møtte Åslaug Helland på årsmøtet til Lungekreftforeningen. Du kan se hele intervjuet med henne her:

Vanskelig å fortelle dette til pasientene
-Undersøkelsen viser at Danmark er helt på topp, og ligger om lag 450 dager foran Norge. Hva forteller du til pasientene som kommer til deg og som må bruke standardbehandling i stedet for innovativ behandling?

-Det er vanskelig å forsvare eller å forklare dette på en rasjonell måte til pasientene. Men vi er forpliktet til å informere om at det finnes annen godkjent behandling, men dette er kjempevanskelig å fortelle pasientene, sier Helland.

Hun forteller at da hun startet som lege var lungekreft en diagnose man nærmest ønsket å diagnostisere sent siden det ikke fantes effektiv behandling, men at immunterapibehandlingen som har kommet de siste årene nærmest har revolusjonert behandlingsmulighetene.

Noen betaler selv
-Vi snakket med overlege ved Drammen sykehus og leder av Norsk lungekreftgruppe Odd Terje Brustugun som forteller at det er stadig flere pasienter som nå betaler for disse legemidlene privat eller får dekket disse gjennom sin private helseforsikring. Er dette også din erfaring?

-Ja, det er ikke så mange som har helseforsikring, men noen har det gjennom jobben, og da får de jo tilgang. Disse legemidlene er veldig kostbare så det er mange som slett ikke har råd til å betale selv. Men det er noen som betaler for behandlingen privat, sier hun.

Må endre det norske systemet
I Norge er det Beslutningsforum som avgjør om nye terapier skal tilbys tilbys norske pasienter. Beslutningsforum, som består av direktørene fra de fire helseforetakene samt en brukerrepresentant, bestemmer hvilke medisiner som sykehusene i helseforetakene kan kjøpe inn til bruk. I tillegg finnes det et spesialistutvalg for hver diagnose som anbefaler hvilke medisiner som skal prioriteres.

-Hva mener du bør gjøres for at pasienter som har åpenbar effekt av immunterapi skal få dette raskere?

-Det er et godt spørsmål, og jeg har ikke noen god løsning på det. Men jeg mener at vi i Norge må gjøre noe med det systemet vi har i dag som gjør at tilgangen kommer så sent. Jeg tenker at vi ikke kan være bekjent av dette, det for dårlig det som skjer i dag, sier Åslaug Helland.

Mange som dør
-Hvor mange pasienter mener du dør i helsekøen på grunn av den norske beslutningsmodellen?

Det er et vanskelig regnestykke, men det kommer over 3200 nye lungekreftpasienter årlig. Om lag en tredel får kurativ (helbredende) behandling, mens resten får livsforlengende behandling. Mange av disse går glipp av effektiv behandling. Det vet vi, avslutter Helland.

Lungekreft er den vanligste kreftformen i verden. I Norge er dette den nest hyppigste kreftformen hos både menn og kvinner.

Her kan du lese om hovedresultatene fra EFPIA Patient W.A.I.T. Indicator 2018 survey.

Nesten 2 år
Av 27 Europeiske helsesystemer ligger Norge på en 24 plass. Norge ligger i gruppe med helsesystemer som vi neppe ønsker å sammenlikne oss med som Portugal, Litauen og Estland. Norge blir slått at helsesystemer som Bulgaria, Serbia og Hellas - og vi blir også slått av det Polske helsesystemet.

Polske kreftpasienter får i snitt tilgang til nye terapier innen 318 dager. For norske kreftpasienter er tilsvarende tid altså 593 dager, nesten 2 års ventetid. Når vi vet at det hvert år blir diagnostisert 30.000 pasienter med kreft i Norge, er dette dramatiske tall med store konsekvenser for svært mange pasienter og pårørende.

Danmark på topp
På den andre enden av skalaen finner vi helsesystemer som det danske, tyske og finske. Danmark troner på første plass og danske kreftpasienter får tilgang til nye terapier i løpet av bare 67 dager. For Finske pasienter er ventetiden 232 dager. Svenske pasienter er litt dårligere stilt enn sine danske brødre og søstre, men i Sverige får pasientene tilgang til nye terapier i løpet av 281 dager.

Regjering og Storting har delegert beslutningsmyndigheten om å gi tilgang til nye terapier til Beslutningsforum.

Siste nytt om kreftlegemidler
Beslutningsforum sa på møtet mandag den 29. april ja til at offentlige sykehus kan tilby lungekreftpasienter en ny behandling. Beslutningsforum sier at 700 pasienter i Norge hvert år er aktuelle for behandlingen.

Du kan lese saken her: Beslutningsforum sa ja til Keytruda – 700 lungekreftpasienter årlig får et nytt behandlingstilbud

Keytruda fikk godkjenning i kombinasjon med pemetreksed og platinumholdig kjemoterapi ved førstelinjebehandling av ikke-småcellet lungekreft. Nederst i artikkelen kan du lese den detaljerte indikasjonen for bruken av Keytruda.

Fremdeles er det mange nye lungekreftmedisiner som fremdeles ikke er godkjent i Norge. Norsk lungekreftgruppe har utarbeidet en liste over aktuelle lungekreftpreparater som er besluttet ikke innført, kun delvis innført eller ennå ikke behandlet av Beslutningsforum.