Legemidler og biotek

Bjørn Henning Grønberg på Lungekreftkonferansen til Lungekreftforeningen.

Lungekreftpasienter lever mye lenger med immunterapi - vil endre behandlingspraksis

Lungekreftpasienter med spredning som får immunterapi tidlig har svært oppsiktsvekkende behandlingsresultater.

Publisert

Det forteller den anerkjente kreftoverlegen Bjørn Henning Grønberg til HealthTalk. Han sier at effekten av immunterapi er langt mer lovende enn først antatt og at nye kliniske studier gir nytt og forsterket håp til de mange lungekreftpasientene. Vi traff Grønberg på Lungekreftkonferansen til Lungekreftforeningen.

Svært lovende behandling

- Dette er noe av det mest lovende vi har sett på lenge. Det er klart at dette er tidlig og studiene har få pasienter. Men dersom disse resultatene også står fast i større randomiserte studier, vil dette virkelig endre behandlingspraksis og forhåpentligvis behandlingsresultatene. Randomisert betyr at det er tilfeldig hvilke forsøkspasienter som får medisinen og hvem som får virkningsløse medikamenter, såkalt placebo-medisin. Hverken pasienter eller leger ved hvem som får hva.

- De svært negative utsiktene som tidligere var forbundet med diagnosen ikke-småcellet lungekreft med spredning, er absolutt ikke så negative lenger, sier Grønberg.

Les også:Dette må du vite om immunterapi

En av studiene han viser til er blant annet KEYNOTE-studien som ble lagt frem på verdens største kreftkongress, ASCO i sommer. Studien involverte 550 pasienter med avansert ikke-småcellet lungekreft. 23 prosent av lungekreftpasientene som ikke ikke hadde fått behandling med kjemoterapi, var i live etter så lenge som fem år - når de ble behandlet med immunterapien Keytruda.

Data fra Kreftregisteret viser at bare 2,7 prosent norske pasienter med lungekreft, avansert sykdom, var i live etter fem år, slik at dette er oppsiktsvekkende tall.

Keytruda er en PD-1 hemmer, og du kan lese i faktaboksen under hvordan denne immunterapien virker.

Lungekreft tar flest liv

I Norge får rundt 3000 personer diagnosen hvert år, og hver fjerde time dør en pasient av sykdommen. Åtte av ti tilfeller skyldes tobakk. De fleste som får lungekreft i dag, får diagnosen på et tidspunkt hvor sykdommen ikke lenger kan kureres. Det er denne kreftformen som tar flest liv i Norge.

Men nå ser vi at pasienter som får immunterapi lever i mange år, mens man før bare levde noen måneder med tradisjonell behandling.

- Dette er en ny virkelighet. Lungekreftpasienter med spredning hadde før en overlevelse på ikke mer ett til to år. Men nå kan pasientene leve tre, fem og 10 år. Før ble jeg sjeldent kjent med pasientene mine fordi de døde så raskt, mens jeg nå har pasientene i behandling i mange år. Det er en veldig positiv situasjon, men også en stor utfordring fordi våre pasienter skal ha et bedre og mer langvarig behandlingstilbud enn før - og vi som behandler lungekreftpasienter er ikke blitt flere, sier Grønberg.

Venter på godkjenning av 8 lungekreftlegemidler

Det er 10 lungekreftlegemidler som er godkjent av den europeiske legemiddelmyndigheten EMA, men som Beslutningsforum ennå ikke har innført. Denne oversikten kan du lese om påhjemmesiden til Norsk Lungekreftgruppe.

- Det er utfordrende for oss som behandlere og ikke minst for pasienter og pårørende å vite at det finnes svært effektiv behandling som man ikke kan tilby pasientene. Fra studier blir presentert og dokumentasjon foreligger og det tas en beslutning om å ta legemidlet i bruk på norske sykehus tar det mye lenger tid enn ønskelig, sier Grønberg. Han understreker at dette ikke er et problem som bare gjelder for Norge.

Dette er PD-1 hemmere

PD-1 (programmed cell death protein 1) er et protein som finnes på overflaten av aktiverte T-celler. Dersom et annet molekyl som kalles PD-L1 (programmed cell death - ligand 1) eller PD-L2 (programmed cell death - ligand 2) bindes til PD-1, blir T-cellen inaktiv og slutter å bekjempe kreften. Dette er en måte kroppen regulerer immunsystemet på for å unngå en overreaksjon. Mange kreftceller har PD-L1 på overflaten og hemmer på denne måten T-cellene fra å angripe svulsten. PD-1 hemmere blokkerer PD-L1 fra å binde seg til PD-1, slik at T-cellene får gjøre sin jobb med å ødelegge kreftcellene.

Vi har to godkjente PD-1 hemmere til bruk i Norge i dag; Keytruda (pembrolizumab) og Opdivo (nivolumab). Det er MSD som har forsket frem Keytruda, mens Bristol-Myers Squibb står bak Opdivo.

Se videoen og lær mer om hva lungekreft egentlig er:
Powered by Labrador CMS