FHI rapport: 733.000 blir syke og 5.500 vil trenge intensivbehandling

Torsdag publiserte Folkehelseinstitutteten ny risikovurdering der de skriver at de tror det vil ta noen dager eller få uker for hovedbølgen av coronasmitte begynner for alvor i noen deler av landet. Nå ber FHI norske helsetjenesten for at 14 prosent av befolkning (733 000) blir syke at 22 000 av dem trenger sykehusbehandling og at 5 500 av disse vil trenge intensivbehandling på sykehus med behov for mekanisk pustehjelp.

Norsk helsevesen har til vanlig rundt 450 intensiv-sengeplasser. Disse sengeplassene brukes i dag av pasienter som er alvorlig syke. Hvis andre deler av sykehusenes behandlingsapparat tas i bruk, kan kapasiteten økes.

-Om det skulle oppstå behov ut over dette kan det enkelte foretak vurdere bruk av annet areal som akuttmottak og operasjonsstuer eller det intensivmedisinske utstyret som finnes der. Da vil det kunne etableres en samlet intensivkapasitet på opptil 1200–1400, skriver Helsedepartementet i en mail departementet til NRK.

– Vi har en øvre grense på 1200 til 1400, hvis vi tar alle virkemidler i bruk, sier fagdirektør ved Helsedirektoratet, Svein Lie til VG.

På det verste regner FHI med at 1700 coronapasienter ligger på sykehus på samme tidspunkt, og at 600 av disse trenger intensivbehandling.

Stor usikkerhet

FHI understreker at det er store usikkerheter heftet ved tallene. De største usikkerhetsmomentene i modellen er

1. Når epidemien vil starte
2. Reproduksjonstallet
3. Hvor raskt det vil gå
4. Effekten av mottiltakene, og
5. Hvor mange av de syke som må legges inn på sykehus for intensiv behandling.

Smittescenariet forutsetter at reproduksjonstallet (R₀) - det antallet som en pasient smitter - er 1. Kina hadde en R₀ på rundt 2-3. Dersom dette reproduksjonstallet slår til også i Norge vil dermed antallet som blir syke 2 og 3-doble seg.

- I så fall kan vi regne med at 20- 60 % av befolkningen blir smittet i epidemiens første bølge, og at denne vil vare inntil et år, skriver FHI.

I Norge er i skrivende stund 629 smittetilfeller bekreftet, antallet stiger hurtig, og mer enn ti personer er så langt innlagt på sykehus. En person har mistet livet.

Store helsekonsekvenser

I dag varslet FHI-direktør Camilla Stoltenberg at Norge bare er i startfasen av epidemien. Så langt har 621 testet positivt på covid-19, men det legges ikke skjul på at det reelle antallet smittede er betydelig høyere.

-Vi regner det for sikkert at vi før eller siden får en covid-19- epidemi i Norge. Sannsynligvis starter den for alvor i løpet av våren eller sommeren. Helsekonsekvensene blir store, men vi er usikre på hvor store, skriver FHI.

- FHI sier at det fremdeles er mye som er ukjent om den nye sykdommen covid-19. - De fleste ser ut til å få mild sykdom mens et mindretall får lungebetennelse og noen få akutt lungesviktsyndrom og død. Vi vet ennå ikke letaliteten (dødsrisikoen for de smittede), men antar at den er godt under 1 % i gjennomsnitt, men mye høyere blant eldre. Rundt 90 % av dødsfall kan ventes blant eldre over 70 år. står det i rapporten.

Hva kommer til å skje?

Folkehelseinstituttet deler coronaepidemien inn i fem faser.

Fase 1: Enkelttilfeller - importtilfeller og lite smitte videre

Fase 2: Klynger -importtilfeller fra flere land. Nye tilfeller i lokale klynger

Fase 3: Hovedbølgen - utstrakt spredning samfunnet

Fase 4: Full epidemi - stor belastning på helsesektoren

Fase 5: Senere epidemi - synkende antall tilfeller

FHI forteller at Norge er Norge nå er i fase 2, og at vi i løpet av noen dager eller uker vil ha beveget oss over i fase 3.

-Vi tror dette vil vare noen dager eller få uker til før hovedbølgen begynner for alvor i noen deler av landet. Deretter vil epidemien treffe hele landet og i løpet av mange uker nå en topp og så gå tilbake, kanskje utpå høsten eller vinteren en gang. Da vil en stor del av befolkningen ha gjennomgått sykdommen, står det i rapporten. Konkret betyr dette av fase 4 kan vare helt fra mai til oktober.

Dramatiske grep

I dag innførte regjeringen de mest dramatiske grep i fredstid skal bremse coronaepidemien. Dette indikerer at vi raskt er på vei mot en full epidemi.

-Når epidemien begynner, er målet å bremse spredningen slik at epidemikurven avflates, epidemien spres over en lengre periode og færre smittes totalt. Når epidemien er i gang for alvor, er dette tiltakene:

• God hygiene i befolkningen
• Tidlig selv-isolering av syke
• Redusert kontakthyppighet i befolkningen ved at man holder avstand til andre, jobber hjemmefra hvis man kan og unngår forsamlinger.
• Arrangementer blir avlyst. Skoler for ungdom og unge voksne vil bli vurdert stengt.

Tiltakene tar sikte på å forebygge smitte fra de mange personene som ikke vet at de er smittsomme.

Solidaritetshandling

FHI gjør det klart at dersom smittevernstrategien skal lykkes, må befolkningen bidra. - Det er de unge som må bære byrden av disse tiltakene og de eldre som må bære sykdomsbyrden. Tiltakene blir derfor en solidaritetshandling, fra de unge til våre gamle, sier rapporten.

Like fullt står det i rapporten at tiltakene som Regjeringen iverksatte i dag mangler kunnskapsgrunnlag. Rapporten sier blant annet at

- Skolestenginger (eller forlengelse av ferier) kan trolig redusere smittespredning av influensa noe og bidra til å flate ut toppen av epidemien hvis de opprettholdes lenge.

Norges økonomi er allerede hardt rammet, og krakket på Oslo Børs er en klar indikasjon på dette. Nå mener mange økonomer at vi kan se konturene av en ny global krise. Med en reell nedgang i etterspørsel og handel over hele verden risikerer man at bedrifter går konkurs, arbeidsledigheten stiger og banker blir rammet.

Største kursfallet noensinne for oljeaksjene på Børsen:
- Energiindeksen (#OSE10GI) har aldri falt så mye på én dag
- Energiaksjene har aldri utgjort en så liten andel av Børsen
* Andelen av samlet markedsverdi på rekordlavt nivå#aksjer #OSE10GI: https://t.co/W4kEHJieUS pic.twitter.com/nXUG1HjqhM

— Oslo Børs (@osloboers) March 9, 2020