- Ikke overrasket over Riksrevisjonens kritikk av sykehusenes kliniske studier

I januar i år la helseminister Bent Høie fram den aller førstenasjonale handlingsplanen for kliniske studier. Ambisjonen var stor: Regjeringen vil doble antall kliniske studier frem til 2025, og gjøre slike studier til en integrert del av behandlingen på norske sykehus.

Langt unna målet

Konkret betyr det at 5 prosent av nye pasienter skal delta i studier innen 2025. Men rapporten til Riksrevisjonen avdekker at kun 0,8 prosent ble rekruttert til studier i 2019.

Men med sin ferske rapport heller Riksrevisjonen og Riksrevisor Per-Kristian Foss kaldt vann i blodet på politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet. Han får støtte av Inven2-sjefen;

- Det kommer til å bli krevende å oppnå regjeringens mål om å doble antallet kliniske studier, sier Hjelstuen.

Betydelig avstand mellom mål og resultat

Riksrevisor Per-Kristian Foss sier det er betydelig avstand mellom mål og resultat, for Riksrevisjonens rapport slår fast:

• Pasienters tilgang til kliniske studier er ikke god nok
• Kliniske behandlingsstudier er ikke tilstrekkelig integrert i pasientbehandlingen
• Mange styrer i helseforetakene har lite oppmerksomhet rettet mot forskning
• Det er mulig å øke kliniske behandlingsstudier og antall pasienter som deltar

- Å blir med i en klinisk studie kan være til stor fordel for pasientene siden de får tilgang til behandling som ennå ikke er innført i helsevesenet og de kan få en tettere oppfølging av helsepersonell. Det er dessuten viktig for sykehusene å ha sterke forskningsmiljøer og leger og sykepleieren som er oppdatert på det siste innen behandlings, sier Foss.

Ikke overrasket

Inven2-sjefen Ole Kristian Hjelstuen sier han ikke er overrasket over rapporten til Riksrevisjonen.

- Det er ingen overraskelser i Riksrevisjonens funn, de stemmer godt med våre tall og konklusjoner, sier han.

Han forteller at det blir krevende å nå regjeringens mål om å doble antall kliniske studier frem til 2025, og gjøre slike studier til en integrert del av behandlingen på norske sykehus. - I 2020 søkte industrien om å starte 72 studier mens det tilsvarende tallet året før var 73. Antallet pasienter i studiene blir dessuten færre, sier han.

Tall fra Statens legemiddelverk viser nemlig at antallet legemiddelstudier finansiert av industrien ble mer enn halvert fra 2000 til 2010, og har med unntak av 2012 ligget på et stabilt lavt nivå siden da. Men situasjonen er verre enn det som kommer frem når man ser på antallet studier som igangsettes i Norge.

- Det er færre pasienter nå som får tilbud om å være med i kliniske studier. Det skyldes at nedgangen har vært størst i fase 3-studiene som inkluderer flere pasienter enn tidligfasestudiene. Antallet pasienter som får tilgang til utprøvende behandling gjennom kliniske studier er derfor redusert mer enn antallet studier alene skulle tilsi, forteller Hjelstuen.

- Holder ikke med venstrehåndsarbeid

- Det er positivt at Riksrevisjonen er så tydelig på at kliniske studier må være en del av tilbudet til norske pasienter, og at det ikke holder med venstrehåndsarbeid. Han støtter Riksrevisjonen når de trekker frem det viktige bidraget til pasientbehandling, kvalitet og kompetanse som kliniske studier representerer.

- Riksrevisjonens anbefalinger øker oppmerksomheten om kliniske studier i sykehusene og deres styrer, det er det mest positive i anbefalingene.

Samtidig mener han at rapporten hopper over et vesentlig poeng. - En viktig anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet mangler; at innsatsen framover må styres for at vi skal hevde oss i den globale konkurransen om kliniske studier.

- Det er et spørsmål om hvordan Riksrevisjonens rapport kan brukes til å gjøre de rette tingene framover; samtidig som «alle skal med» så er det viktig å ikke legge standarden på minste felles multiplum – det er viktig å lære raskt av de som får det til, sier Hjelstuen.