Beslutningsforum sier ja til ny kreftbehandling. - Nytt og viktig behandlingstilbud for pasienter som har aggressiv lungekreft, sier lungekreftprofessor

Lungekreft er den kreftsykdommen med høyest dødelighet, og pasienter med mutasjon i EGFR eller ALK genet i svulsten har en spesielt aggressiv lungekreft med dårlig prognose. Statens legemiddelverk forteller at de regner med at opptil 120 pasienter vil starte behandlingen med denne legemiddelkombinasjonen årlig.

God nyhet

- Dette er en god nyhet for pasienter og oss behandlere. Ikke-småcellet lungekreft med mutasjon i EGFR eller ALK genet er en svært alvorlig diagnose med kort overlevelse med dagens standardbehandling, det sier Åslaug Helland til HealthTalk. Hun er en av norges mest anerkjente lungekreftleger og er overlege på Radiumhospitalet og professor ved ved Universitetet i Oslo.

Tester for mutasjonene

- I standard utredning av ikke-småcellet lungekreft som ikke er plateepitelkarsinom tester vi for EGFR, ALK og i tillegg ROS1 mutasjon. Det gjør at vi kan sette inn målrettet behandling for denne pasientgruppen. Ofte er tilstanden fremskreden på diagnosetidspunktet, og jeg er glad for at vi nå har fått en ny førstelinjebehandling for pasienter med Ikke-småcellet lungekreft med mutasjon i EGFR eller ALK genet.

EGFR-mutert lungekreft gir en aggressiv lungekreft. I underkant av 10% av pasientene med ikke-småcellet lungekreft har denne spesielle genforandringen.

Godkjennelsen i Beslutningsforum baserer seg på fase 3 studien IMpower150 til Roche som kombinerte Tecentriq (atezolizumab) med to kjemoterapier og VEGF-hemmeren Avastin (bevacizumab).

Blir ikke med i kliniske studier

Helland forteller at kliniske studier viser at effekten av immunterapi er dårligere blant pasienter med EGFR eller ALK mutasjoner enn for pasienter uten slike mutasjoner - i alle fall blant pasienter som tidligere er behandlet platinumbasert kjemoterapi.

Helland forteller at pasienter med sjeldne kreftmutasjoner ofte har blitt ekskludert fra kliniske studier med immunterapi fordi effekten av immunterapi alene er dårligere blant pasienter med EGFR eller ALK mutasjoner.

- IMpower150 studien derimot inkluderte pasienter med EGFR og ALK mutasjoner. I studien studerte man som nevnt effekten av Tecentriq med to kjemoterapier og VEGF-hemmeren Avastin. Studien viser at det er evidens for at de fire legemidlene gitt i kombinasjon har effekt på pasienter med EGFR og ALK mutasjoner, forteller Helland.

Resultater fra IMpower150 studien er beskrevet i en artikkel i The New England Journal of Medicine fra 2018 som konkluderer med at å gi pasientene Tecentriq sammen med Avastin og cellegift, signifikant forbedret progresjonsfri overlevelse (PFS) og total overlevelse (OS) blant pasienter uavhengig av kreftens PD-L1-ekspresjon og tilstedeværelsen av EGFR- eller ALK-mutasjon i kreften.

Aktiverer immunforsvaret

Tecentiq er en immunterapi virker ved å binde seg til et spesifikt protein i kroppen kalt ‘programmert celledød ligand-1 (PD-L1). Dette proteinet hemmer kroppens immunsystem (forsvar), som dermed beskytter kreftceller fra å bli angrepet av immunceller. Ved å feste seg til proteinet hjelper Tecentriq immunsystemet med å bekjempe kreften.

Hemmer veksten av svulsten

Avastin brukes i behandlingen av en rekke kreftformer og har en virkemekanisme som binder seg spesielt til et protein som heter human vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF), som finnes på innsiden av blodårer og lymfeårer i kroppen. VEGF proteinet gjør at blodårer vokser inn i kreftsvulster og gir næring og oksygen til svulsten. Når Avastin er bundet til VEGF hemmes veksten av kreftsvulster, ved å hindre vekst av blodårer som gir næring og oksygen til svulsten. Dette medfører at dannelse av nye blodkar avbrytes og dermed hemmes blodforsyningen og tilførsel av oksygen og næring til kreftcellene.