Fersk rapport: Slår alarm om fedme i Norge. Tar livet av 3200 årlig.

Norge er rammet av en fedmeepidemi. Nå har én million – hver fjerde nordmann – diagnosen fedme. I tillegg er 70 prosent av den norske befolkningen overvektige. Epidemien går hardest utover de som bor i distriktene og de med lavest utdannelse og inntekt. Regjeringen har ingen mottiltak.

Vi er Nordens feteste og er på vekttoppen i Europa. Nordmenn er blitt dobbelt så fete på 20 år. Tallene tyder på at vil vil fortsette å legge på oss i årene som kommer.  

23 prosent av alle voksne Nordmenn har fedme. I tillegg er om lag 70 prosent overvektige og  mange overvektige vil utvikle fedme. Fedmeepidemien vokser også raskere i Norge enn i våre naboland.

WHO  definerer fedme som Body Mass Index (BMI) på 30 eller mer, mens overvekt har en BMI på 25-30.  Her kan du regne ut din egen BMI. I slutten av denne artikkelen finner du BMIl-klassifiseringen.

Porsjonene har økt med 50 prosent

-Vi spiser og drikker oss bokstavelig talt til døde! Dagens tiltak mot fedme har ikke god nok effekt. Det sier Samira Lekhal til HealthTalk. Hun er seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, seksjon for barn og unge, og har en doktorgrad i forebygging av overvekt og livsstilssykdom.

-Hvorfor har det blitt slik?

– Årsakene til overvekt er sammensatt. Forskning viser at i gjennomsnitt spiser vi betydelig større porsjoner enn før. Det betyr at mange av oss hver dag spiser flere kalorier enn kroppen trenger. Siden 1950 er størrelsen på en gjennomsnittlig porsjon økt med 50 prosent. Tilgangen på usunn mat, med mye sukker og mettet fett har også blitt større. Dette er medaljen bakside av «matrevolusjonen». Vi lever også mer stillesittende og det er et stort kommersielt trykk på å handle mat, sier Lekhal.

Baksiden av “matrevolusjonen”: Dagligvarebransjen har et stort ansvar for å hjelpe nordmenn til å ta sunnere valg, sier Samira Lekhal. Hun er seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst.

-Løsningene for å forebygge overvekt er like sammensatte som årsakene. Forebygging av overvekt og livsstilssykdom må skje på flere nivåer, både gjennom lovpålagte tiltak, informasjon og gjennom tiltak som fremmer sunnere mat og økt aktivitet, sier hun.

Gradert sukkeravgift i England
I statsbudsjettet for 2018 økte sukkeravgiften med over 80 prosent på sjokolade og sukkervarer, og over 40 prosent på brus. Endringene ble iverksatt 1. januar 2018. Det ble beregnet at staten skulle håve inn over to milliarder kroner i økte inntekter.

På kort varsel økte avgiftene med 40 prosent for alkoholfrie varer og 80 prosent for sjokolade- og sukkervarer. Etter massiv kritikk fra næringen om at avgiftene slo skjevt ut og bidro til økt grensehandel, valgte regjeringen å slå retrett, og gikk i statsbudsjettet for 2019 inn for å reversere avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer.

Det regjeringsoppnevnte Dyrnes-utvalget som leverte sin NOU-rapport i april, foreslo å fjerne sukkeravgiften og erstatte den med en helsebegrunnet avgift. Utvalget tok ikke stilling til hvilke varer som skal omfattes av den nye helseavgiften, og mener dette må utredes videre. Dette betyr at konkrete tiltak mot fedmeepidemien ligger flere år frem i tid.

Mens det nærmest er politisk handlingslammelse i Norge har England nå innført effektive tiltak for å bekjempe fedmeepidemien.

Handlingslammelse: Mens det i Norge råder politisk handlingslammelse har England nå innført effektive tiltak for å bekjempe fedmeepidemien ved å innføre gradert sukkeravgift.

– England innfører nå gradert sukkeravgift, slik at varer med høyt sukkerinnhold får høyere avgifter enn varer med mindre sukker, og blant annet brus uten tilsatt sukker pålegges ikke avgift i det hele tatt. På kort tid har det medført at flere produsenter har bidratt til innovasjon gjennom å tilsette mindre sukker i flere av sine produkter, forteller Lekhal.

– Vi kjøper over 80 % prosent av maten vi spiser i dagligvarebutikken. Forskning viser at utforming av dagligvarebutikken, altså hvordan butikken er organisert, betyr enormt mye for hvilken mat vi legger i handlekurven. Vi må tenke nytt i årene som kommer, sier hun.

Norges største helsemessige utfordring
På under 20 år har andelen nordmenn med fedme doblet seg. Det plasserer Norge på Europatoppen både i andelen av befolkningen som har fedme og vi er det landet i Europa som har den høyeste veksten i personer med fedme. Ikke mindre enn 1 million nordmenn har fedme, noe som tilsvarer 23 prosent av befolkningen.

Sukkerfelle: Hver fjerde Nordmann har diagnosen fedme. I tillegg er 70 prosent av den norske befolkningen overvektige.  Epidemien går hardest utover de som bor i distriktene og de med lavest utdannelse og inntekt.

– Fedme er et av samfunnets største helsemessige og økonomiske utfordringer. Det er dokumentert klare medisinske sammenhenger mellom fedme og hjerte- og karsykdom, hjerneslag, enkelte kreftsykdommer, diabetes samt psykiske lidelser, sier Samira Lekhal.

– I tillegg til fedme kommer kostnader knyttet til overvekt. Om lag 70 prosent av den norske befolkningen har overvekt og det er all grunn til å rope alarm. Overvekt og fedme er antatt å være primærårsak til over 3200 dødsfall årlig. Forekomsten av fedme varierer med geografi og utdanningsnivå. Størst utbredelse av fedme finner vi i distriktene og blant folk med lavere utdanning og lavere inntekt, samt i enkelte innvandrergrupper, sier Lekhal.

Fedme koster Norge 68 milliarder kroner årlig
En fersk rapport som analysebyrået Menon Economics har laget på oppdrag fra Novo Nordisk, avdekker nå hva fedmeepidemien koster det norske samfunnet. Menon estimerer at de totale samfunnskostnadene er på 68 milliarder kroner årlig. Til sammenligning brukte Norge om lag  340 milliarder kroner til sykehus, pleie- og omsorgstjenester og legemiddelbruk i 2017.

-Sykdomsbyrden, det vil si velværetapet knyttet til smerter, begrenset aktivitet og forkortet liv utgjør den klart største kostnadsposten og bløper seg til 39 milliarder kroner. Kostnadene som er skyldes tapt arbeidsinnsats som følge av sykefravær og uførhet er beregnet til over 17 milliarder kroner årlig. Helsetjenestekostnader, som er utgifter til blant annet behandling og rehabilitering, utgjør om lag 12 milliarder kroner, sier Erland Skogli i Menon Economics.

-Veien frem til denne lite flatterende pallplassen har gått svært fort. Hva kan gjøres for å få kontroll med fedmeepidemien og kanskje rulle den tilbake?

– Det har tatt oss noen år å komme dit vi er, og det vil ta en god del å komme oss ut av problemet, mener Lekhal.

Vi spiser oss syke: En fersk analyse fra Menon slår fast at fedmeepidemien koster det norske samfunnet. 68 milliarder kroner årlig. -Folk flest handler langt mer frukt og grønt hvis frukt- og grøntavdelingen er plassert først i butikken. Når utvalget er godt bidrar også det til at vi velger mer frukt og grønt, sier Samira Lekahl.

– Det finnes ikke én enkelt årsak til fedmeepidemien, og derfor må vi jobbe med tiltak langs flere akser. Det må så klart jobbes på et forebyggende plan, men vi kommer ikke utenom medisinske og kirurgiske virkemidler for å lykkes. I dag finnes det flere legemidler mot fedme som er i bruk i Norge. Pasienter med BMI 40 og høyere kan få tilbud om fedmeoperasjon, men tilbudet i Norge dekker ikke behovet, sier hun.

Dagligvarebutikkene må hjelpe oss til å handle sunt Lekhal og GreeNudge samarbeider med NorgesGruppen og jobber også med utforming av dagligvarebutikker, slik at kundene motiveres til å ta sunnere valg når de handler. Du kan lese GreeNudge-rapporten her.

– Studier viser at mer enn 80 prosent av våre beslutninger fattes på grunnlag av impuls. Vi tror selv vi er svært så rasjonelle, men i realiteten er vi i liten grad styrt av vilje og bevissthet. Det gjelder også når vi handler mat, sier Lekhal.

Undersøkelser Lekhal og GreeNudge har gjort viser at handlevogna blir sunnere når butikkene utformes på en slik måte at vi blir hjulpet til å ta gode sunne valg når vi handler, og dagligvarebutikkene trenger ikke nødvendigvis å fjerne usunne matvarer fra butikkene.

I samarbeid med NorgesGruppen har GreeNudge sett på hvordan utforming av butikken kan bidra til at vi tar sunnere matvalg.

-Vi ser at folk flest handler langt mer frukt og grønt hvis frukt- og grøntavdelingen er plassert først i butikken. Når utvalget er godt bidrar også det til at vi velger mer frukt og grønt. Det samme er tilfelle for brus. Når brusen uten sukker er plassert først i rekken av brus, velger vi oftere sukkerfri brus. Hvis sukkerfri brus i tillegg har redusert pris, påvirker det salget av sukkerfri brus ytterligere. Denne kunnskapen viser at dagligvarebransjen må bli flinkere til å motivere forbrukerne til sunnere valg gjennom å styre våre ubevisste valg, sier Lekhal.

-Andre viktige tiltak er å endre resepter på våre matfavoritter og gjøre de sunnere. Brød kan gjøres litt grovere med litt mindre salt, saften kan tilsettes litt mindre sukker. I  KIWI-butikkene er det for eksempel fisken du først møter når du kommer til ferskvareavdelingen, deretter kylling, svin og til slutt rødt kjøtt, sier Lekhal.

Kilde: Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke