Så mye brukte staten på nye migrenemedisiner i 2022
Den norske stat hadde refusjonsutgifter på over 500 millioner kroner for CGRP-hemmere mot kronisk migrene i 2022, før hemmelig rabatt er regnet med. Over 10 000 migrenepasienter bruker nå denne typen migrenemedisin.
Tidligere denne uken skrev HealthTalk at innstrammingene i reglene for innvilging av refusjon på CGRP-hemmere, en ny type migrenemedisiner som kom på markedet i 2019, har blitt fjernet. Samtidig har det vært en kraftig økning i bruken av denne typen legemidler siden 2020.
Refusjonbeløpet for CGRP-hemmere i 2022 var over 510 millioner kroner (før rabatt), viser en oversikt som Helsedirektoratet har gitt HealthTalk innsyn i. Dette er en økning på drøye 203 millioner kroner fra 2020, en økning på godt over 66 prosent.
Oversikten fra Helsedirekotratet viser en markant økning i refusjonsutgiftene hvert år fra 2020, som var det første hele året CGRP-hemmere var på individuell refusjon. I 2020 var refusjonsutgiftene drøye 306 millioner kroner, og denne utgiften økte til 422 millioner kroner i 2021. Dette var en økning på over 116 millioner kroner (38 prosent økning). Alle tall er basert på apotekenes maksimale utsalgspris (AUP), og rabatt fra selskapene er ikke medregnet.
Det er de tre injeksjonsbaserte CGRP-hemmerne, som ble godkjent for individuell refusjon på blå resept i desember 2019, som står for hele refusjonsutgiften til staten. Det er erenumab (Aimovig) fra Novartis, framanezumab (Ajovy) fra Teva og galkanezumab (Emgality) fra Eli Lilly. Pfizer kom på slutten av fjoråret med en oral utgave, rimegepant (Vydura), men denne har ennå ikke fått innvilget offentlig refusjon.
Faktisk pris er lavere
Den enorme summen på over 500 millioner kroner i 2022 er imidlertid ikke den reelle utgiften for folketrygden. Oversikten over utviklingen i antallet brukere av CGRP-hemmere og kostnadsutviklingen viser nemlig kun refusjonstallene basert på apotekenes maksimale utsalgspris (AUP).
Harald Lislevand, seniorrådgiver i Helsedirektoratets avdeling for helserefusjon, forklarer til HealthTalk at staten har egne konfidensielle prisavtaler med leverandørene av CGRP-hemmerne, der prisen er lavere enn AUP. Men denne avtaleprisen er hemmelig, så de faktiske kostnadene er ikke offentlig tilgjengelige.
– Apotek selger disse legemidlene til maksimalpriser og krever dette beløpet tilbake fra Helfo. Helfo krever så i ettertid tilbake differansen mellom maksimalpris og avtalepris fra legemiddelfirmaet, skriver Lislevand i en e-post til HealthTalk.
Refusjonstallene i regnearket HealthTalk har fått innsyn i, er basert på det apotekene krever refundert fra Helfo, og er maksimalpriser, altså pris før rabatt. Statens utgifter er derfor lavere enn det som fremkommer i regnearket. Men tallene fra Helsedirektoratet gir likevel nyttig innsikt.
– Maksimalprisene endres lite over tid, slik at refusjonstallene i regnearket er egnet til å angi den forholdsmessige utviklingen i Statens utgifter i den aktuelle perioden, skriver Lislevand.
60 prosent flere brukere
Parallelt med økte kostnader ser man følgelig også en markant økning i antallet pasienter med kronisk migrene som får utskrevet CGRP-hemmer. Siden 2020 har antallet migrenepasienter som får CGRP-hemmer økt fra 6530 til 10647. Dette er en økning på over 60 prosent. Antallet brukere av CGRP-hemmer i 2021 var 8975.
Novartis er markedsledende
Når det kommer til forskjeller mellom bruken av de tre ulike CGRP-hemmerne, er det Novartis som har tatt den største biten av CGRP-markedet. Refusjonsutgiftene for Aimovig alene var i fjor i 248 millioner kroner, som var i underkant av halvparten av de totale refusjonsutgiftene for CGRP-hemmere i 2022. Følgelig brukte over 48 prosent av migrenepasienten som i fjor fikk CGRP-hemmer, Aimovig fra Novartis.
Like bak følger Tevas Ajovy, som i 2022 hadde refusjonsutgifter på 195 millioner kroner. 4447 migrenepasienter fikk Ajovy i fjor. Bakerst finner vi Emgality fra Eli Lilly, som i 2022 hadde refusjonsutgifter på 68 millioner kroner. 2382 pasienter fikk i fjor utskrevet Emgality.
Eli Lilly og Teva øker mest
Når det gjelder utviklingen i bruken av de ulike CGRP-hemmerne, viser den at bruken av Aimovig hadde en svak nedgang fra 2020 til 2021. Bruken tok seg litt opp igjen i 2022, men var i fjor fortsatt under toppnivået i 2020.
Ajovy har i motsetning til Aimovig hatt en svært sterk vekst, og har mer enn doblet antallet brukere fra 2087 i 2020 til 4447 i 2022. Emgality, som var sist ute blant de tre godkjente CGRP-hemmerne med å få individuell refusjon, har også mer enn doblet antallet brukere, fra 961 i 2020 til 2382 i 2022.