Norsk studie: Hjertesviktmedisin unødvendig for mange brystkreftpasienter

Det forteller Siri Lagethon Heck som er hjerteradiolog på Akershus Universitetssykehus. I dag presenterte hun den randomiserte, dobbeltblinde PRADA-studien på American College of Cardiology, ACC.

Siri Lagethon Heck og kolleger undersøkte kvinner med tidlig brystkreft som ble behandlet med cellegift, strålebehandling og antistoffet Herceptin (trastuzumab) i en adjuvant setting - det vil si etter operasjonen - for å se om hjerte-MR og blodprøve kunne påvise tidlige tegn på hjerteskade.

Forskerne fant imidlertid ingen signifikante forskjeller mellom pasienter som fikk en angiotensinreseptorblokker (candesartan cilexetil) eller en betablokker (metoprololsuccinat) sammenlignet med placebo når det gjelder ejeksjonsfraksjonen i venstre ventrikkel (LVEF), et mål på hjertets evne til å pumpe effektivt blod og studiens primære endepunkt.

Mange pasienter har lav risiko for hjerteskade

Heck forteller at studien, som inkluderte en bred populasjon av pasienter som var i behandling for brystkreft, viser at mange pasienter har lav risiko for hjerteskade fra moderne adjuvant brystkreftbehandling og ikke drar fordel av rutinemessig administrerte kardiobeskyttende medisiner under cellegiftbehandling.

- Dersom pasienter ikke allerede har eksisterende hjertesykdom eller høy kardiovaskulær risiko fra starten - for eksempel hypertensjon eller diabetes - ser det ut til å være relativt trygt å administrere adjuvant kreftbehandling, sier Siri Lagethon Heck. Hun er førsteforfatter av studien som med sitt fulle navn heter PRevention of cArdiac Dysfunction during Adjuvant breast cancer therapy (PRADA).

- I denne pasientgruppen er ikke kreftbehandlingen så farlig som tidligere antatt, og generelt bør pasienter ikke være redd for at kreftterapi vil skade hjertet deres, sier hun.

Tidligere studier har identifisert hjertesvikt, som reduserer hjertets evne til å pumpe blod, som en potensiell bivirkning av antracykliner - som brukes som cellegift - og monoklonale antistoffer som Herceptin (trastuzumab).

Rekrutterte 120 pasienter med tidlig stadium av brystkreft

Om lag 30 prosent av pasientene med brystkreft får cellegift som inneholder antracyklin etter operasjonen. Det har imidlertid vært uklart om kardiobeskyttende medisiner kan hjelpe pasienter med å unngå behandlingsrelatert hjerteskade eller hvilke pasienter som mest sannsynlig vil ha nytte av denne forebyggende behandlingen.

Forskerne rekrutterte 120 pasienter med tidlig stadium av brystkreft og randomiserte pasientene til å ta candesartan (ofte brukt til å behandle høyt blodtrykk og hjertesvikt), metoprololsuccinat (ofte brukt til behandling av høyt blodtrykk, etter hjerteinfarkt eller for hjertesvikt), begge medisiner eller bare placebo under deres brystkreftbehandling. Verken pasientene eller legene som var involvert i studien var klar over hvilken kombinasjon av medisiner eller placebo hver pasient fikk.

Ved studiestart og etter en median på 23 måneder gjennomgikk pasienter en MR for å vurdere hjertefunksjonen. Totalt sett opplevde pasientene bare en liten reduksjon i LVEF - mindre enn 2 prosentpoeng i alle grupper - og det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene.

Basert på funnene sier forskerne at forskrivning av hjertebeskyttende medisiner under adjuvant behandling sannsynligvis ikke er nødvendig i de fleste tilfeller for pasienter uten allerede eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer.

Ingen forskjeller i studiens sekundære endepunkt

- Kardiobeskyttende behandling med disse legemidlene kan gi pasientene bivirkninger og bør ikke gis rutinemessig når det ikke er nødvendig, sier Heck.

Forskerne fant ingen signifikante forskjeller i studiens sekundære endepunkt - endringer i konsentrasjonen av troponin I og T, som er markører for skade på hjertemuskelen. Forskerne sier at pasienter som allerede har hjertesykdom eller relaterte risikofaktorer, sannsynligvis står overfor den største risikoen for å få hjerteskade fra adjuvant terapi.

Tester ny hjertesviktmedisin

For å ytterligere hjelpe brystkreftpasientene med å unngå hjertesvikt, gjennomfører forskerne nå en separat multisenterstudie for å teste hjertesviktmedisinen Entresto (sacubitril /valsartan) hos høyrisikopasienter.

De analyserer også data fra PRADA-studien for å bestemme faktorer som kan øke en persons risiko for hjerteskade.

- Vi ønsker å identifisere pasientene som har høyere risiko for hjerteproblemer og som kan ha større nytte av kardiobeskyttende medisiner, sier Heck. Med denne informasjonen kan vi virkelig styre innsatsen der hjelpen er mest nødvendig, sier hun.

Hun legger til at PRADA-studien ble utført kun på Ahus og observerte en mindre nedgang i ejeksjonsfraksjonen enn forventet, og kan mangle den statistiske kraften til å oppdage svært små forskjeller i hjertefunksjon. Imidlertid er det lite sannsynlig at slike små forskjeller er klinisk viktige. Testingen av to medikamenter i studien og det faktum at pasientene ble fulgt før kreftterapien ble startet og mer enn et år etter seponering av adjuvant terapi og studiemedisiner, representerer viktige styrker i studien, sier Heck.

Denne studien ble samtidig publisert online i tidsskriftet Circulation

Studien ble finansiert av Kreftforeningen, Universitetet i Oslo og regionale helseforetak. Legemidlene som ble brukt i studien ble finansiert av AstraZeneca.