«Hva betyr Ultimovacs-kollapsen for norsk biotek-bransje?»

Det er ikke aksjonærene Bjørn Rune Gjelsten og Stein Erik Hagen det er synd på, til tross for de massive økonomiske tapene de har lidd etter det dramatiske aksjefallet til Ultimovacs sist torsdag. 

Mens det selvsagt er en uheldig situasjon for dem, er de tross alt investorer som opererer i et marked der risiko er en del av spillet. De har ressurser og diversifiserte porteføljer som kan dempe slaget fra slike hendelser. 

Dette sa Ultimovacs-toppene få dager før studie-svikten og aksjefallet

Den virkelige tragedien er den bredere effekten som kollapsen kan ha på norsk biotekbransje. 

Norsk biotekbransje har allerede i et par år kjempet i oppoverbakke mot kapitaltørke og dramatisk kursnedgang. Norges største biotekselskap Nykode Therapeutics har fått redusert børsverdien med over 80 prosent fra toppnoteringen, mens BergenBio har falt 95 prosent. Det eneste norske biotekselskapet som så ut til å være immun overfor disse markedskreftene var Ultimovacs: Til tross for at Ultimovacs i juni kunngjorde at de ikke hadde oppnådd sitt primærmål om progresjonsfri overlevelse i fase 2-studien NIPU på brysthinnekreft, og studien mottok betydelig faglig kritikk under den europeiske kreftkongressen ESMO i oktober, gjenopprettet aksjekursen seg overraskende raskt til sine tidligere nivåer. Dette oppsvinget kan delvis tilskrives støtten fra rundt 4000 småinvestorer, som tilsynelatende overså de potensielle varseltegnene.

Dagen før selskapet gikk ut med sjokkdataene på sin føflekkreftstudie, var kursen nesten all time high på 119 kroner og DNB-analytiker Geir Hiller Holom spådde aksjen i 200 ved gode resultater. Men torsdag 7. mars klokken 07:00 kom børsmeldingen fra Ultimovacs som endret alt: Den særs viktige INITIUM-studien hadde feilet; å legge til Ultimovacs sin kreftvaksine UV1 til de to immunterapiene nivolumab og ipilimumab bidro ikke til forsinke sykdomsforverring eller død hos hos pasienter som har føflekkreft med spredning sammenlignet med de som kun mottok de to immunterapiene. 

På noen få minutter krakket aksjen fullstendig og omsettes i dag til i overkant av 7 kroner - et fall på 92 prosent. Ultimovacs-verdier for nesten fire milliarder kroner ble barbert vekk. 

I realiteten er selskapet i dag ikke stort mer verdt enn dets kontantbeholdning. Markedets tillit til selskapet synes som mer eller mindre borte, og med det kan det spøke for selskapets fremtid. 

Ultimovacs: INITIUM-studien med UV1-vaksinen mot føflekkreft var negativ: – Veldig overrasket og skuffet

Ultimovacs har hatt fem studier gående. Den første lungehinnestudien kom som sagt i fjor, og melanom-studien kom nå. De tre neste er knyttet til hode/halskreft (FOCUS-studien) - som skal leses av i tredje kvartal, lungekreft (LUNGVAC) og eggstokkreft (DOVACC). De  to siste holder på å rekruttere pasienter. 

Alt håp er derfor ikke ute. Selv om en rekke store investorer som Hagen, Sundt og Tvenge har kastet kortene forteller administrerende direktør Henrik Schüssler i Gjelsten Holding til DN at de har “null planer om å selge aksjer”. Ultimovacs kutter nå kostnader for at pengene skal holde inn i 2025, og nå settes liten til FOCUS-studien som undersøker effekt og sikkerhet av UV1 i kombinasjon med immunterapien Keytruda (pembrolizumab) på pasienter med hode- og halskreft med spredning. Blir også den negativ, er det ikke lett å se hvordan Ultimovacs skal kunne hente inn kapital. 

Ultimovacs sitt dramatiske fall sender en kjølig påminnelse om den iboende risikoen ved biotek-investeringer. For også Norges største biotekselskap, Nykode, sliter som kjent på børsen. På tre år har selskapet fått barbert bort 83 prosent av sin børsverdi. Også Nykode utvikler kreftvaksine. 

Ultimovacs-nyheten bidro også til å rive med seg Hubro Therapeutics i fallet, et annet selskap som også fokuserer på utvikling av kreftvaksiner. Blant hovedinvestorene i Hubro Therapeutics var Stein Erik Hagens investeringsselskap Canica, som mistet troen og valgte å stoppe videreutviklingen av selskapets kreftvaksine. Denne vaksinen var rettet mot forebygging og behandling av magekreft, tykktarmskreft, og livmorkreft. Solen skinner heller ikke på BerGenBio som også på tre år har fått sin verdi barbert med over 90 prosent. 

Det står virkelig dårlig til med lokomotivene i norsk biotek - i alle fall for investorene. Og uten lokomotiver, blir det som kjent ingen fremdrift. Tapene vil føre til ytterligere forsiktighet blant investorer når det gjelder å plassere kapital i biotekprosjekter, noe som er vitalt for bransjens vekst og utvikling. Faren er nå åpenbar - at de med mye penger vil sky risikable investeringer i biotek og heller legge pengene i eiendom, fisk og olje som i flere tiår har gitt dem trygge og gode avkastninger. 

For statsrådene Jan Christian Vestre og Ingvild Kjerkol representerer sammenbruddet til Ultimovacs en kritisk lakmustest av deres nylig presenterte «Veikart for Helsenæringen». Dette dokumentet, som var ment å være en rettesnor for vekst, innovasjon og eksportverdi innen helsenæringen, står nå overfor en virkelighet der investorers tillit til bioteksektoren er sterkt svekket. Det vil kreve mer enn bare et veikart for å gjenopprette denne tilliten; det vil kreve konkret handling, støtte og kanskje finansielle insentiver for å motivere risikovillig kapital til å investere i høyrisiko, men potensielt høyprofitabel, biotekforskning- og næringsutvikling.

Kritisk fase 

Fremtiden for norsk biotekbransje er nå i en kritisk fase. Uten en klar og sterk respons fra både offentlig og privat sektor, kan vi se en stagnasjon eller til og med tilbakegang i en bransje som har potensialet til å levere banebrytende behandlinger for noen av de mest utfordrende sykdommene vi står overfor. Ultimovacs-kollapsen burde være en vekker for alle involverte parter, og en oppfordring til å doble innsatsen for å sikre en bærekraftig og innovativ fremtid for norsk biotek. 

Eller kan løsningen være å stikke fingeren i jorda og innse at veien frem til et «Norsk Novo Nordisk» som mange drømmer om - er uendelig lang - og at myndighetene heller bør styrke samarbeidet med global farma-industri? Mange av disse aktørene har i over 100 år vist at global industriell vekst og verdiskapning innenfor en høyrisiko-bransje faktisk er mulig. 

Regjeringen har satt seg som mål at helseeksporten skal øke fra 22 til 50 milliarder innen 2030. Vi tør minne om at amerikanske GE Healthcare eksporterer for over 10 milliarder årlig fra sin virksomhet i Norge, og dermed står for halvparten av dagens norske helseeksport. En nøkkel til å realisere dette ambisiøse målet kan være en økt satsing på internasjonalt industrisamarbeid. Ved å styrke båndene og samarbeidet med ledende globale aktører, kan Norge dra nytte av etablerte markeder, distribusjonsnettverk, og teknologisk ekspertise, noe som kan akselerere veksten og utvidelsen av norsk helseeksport betraktelig.