PRIORITERINGSMELDINGEN

Lederne av de tre ekspertgruppene under presentasjonen av rapportene. Fra venstre: Ingrid Miljeteig, som ledet arbeidet med rapporten om prioritering og åpenhet; Hans Olav Melberg, som ledet arbeidet med rapporten om perspektiv og prioriteringer og Jan Frich, som ledet arbeidet med rapporten om tilgang og prioritering,

Ekspertgruppe: Vil også prioritere pasienter som kan bidra til verdiskapingen i samfunnet

En ekspertgruppe anbefaler å opprettholde helsetjenesteperspektivet som den primære veilederen for prioriteringer innen helse- og omsorgstjenestene, samtidig som de anbefaler å prioritere pasientgrupper som kan bidra med verdiskapning til samfunnet.

Publisert Sist oppdatert

Ja, takk begge deler. Slik kan man oppsummere hovedanbefalingen til ekspertgruppen Perspektiv i prioritering som er nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Ekspertgruppens rapport vil være en sentral premissgiver i departementets arbeide med den nye prioriteringsmeldingen som vil legges frem for Stortinget våren 2025.  

Ekspertgruppens hovedkonklusjon er at dagens system, der man bruker et utvidet helsetjenesteperspektiv, bør endres til et system med en primæranalyse med et rent helsetjenesteperspektiv, og en sekundæranalyse med et samfunnsperspektiv der det er relevant. Det forteller utvalgets leder Hans Olav Melberg som er professor ved Norges arktiske universitet (UiT).

Enkelt sagt vil økt vektlegging av samfunnsperspektivet bety en økt prioritering av pasientgrupper som kan bidra til verdiskapingen i samfunnet, men med risiko for at andre grupper som ikke kan bli mer arbeidsføre, blant annet eldre og uføretrygdede kan få et absolutt- eller relativt sett dårligere helsetilbud. 

Dagens prioriteringskriterier - helsetjenesteperspektivet - fokuserer primært på medisinske behov og prioriterer lik tilgang til helsehjelp for alle, uavhengig av deres potensielle økonomiske bidrag. Endret arbeidsevne kan påvirke verdiskapingen i samfunnet og derigjennom skatteinntekter, offentlige velferdsytelser samt pasienters og pårørendes privatøkonomi. Slike effekter, som kalles produksjonseffekter, tas det ikke hensyn til i dag. 

Migrene

– Vi argumenterer for at samfunnsperspektivet bør inkluderes når det er hensiktsmessig. Det sentrale er å definere 'relevans', og for dette formålet har vi etablert tre kriterier: For det første må konsekvensene være betydelige. For det andre må de være mulige å dokumentere. For det tredje, er det essensielt at inkluderingen av samfunnsperspektivet er etisk forsvarlig, utdyper Melberg. 

Melberg trekker frem metodevurderinger av migrenelegemidler som et typisk tilfelle der samfunnsperspektivet kan være relevant å ta med. Han nevner også potensiell innføring av nye Alzheimermedisiner som et annet relevant eksempel. – Men det er viktig å understreke at det ligger en betydelig dokumentasjonsbyrde på legemiddelselskapene i disse tilfellene, påpeker han.

– Det er ikke tilstrekkelig å bare anta relevans; det kreves konkret dokumentasjon. Dette kan oppnås ved å inkludere slike aspekter i studiene, for eksempel ved å påvise hvordan behandlinger, som migrenemedisin, bidrar til redusert sykefravær og færre tilfeller av uføretrygding, forklarer Melberg som understreker at bruk av real world data blir relevant.

Melberg forteller at et rammeverk som hensyntar både helsetjeneste- og samfunnsperspektivet bør være fleksibelt nok til å håndtere vurderinger av et variert sett med helsetiltak der man noen ganger mener at kunnskap om konsekvenser ut fra samfunnsperspektivet er viktig for å fatte gode beslutninger. Samtidig skal ikke et slikt rammeverk åpne for å inkludere store og usikre variabler som gjør at vurderingene kan påvirkes, og at resultatene fra analysene blir lite sammenlignbare.

Ekspertgruppen legger vekt på at samfunnsperspektivet ikke bare handler om hvilke konsekvenser helsetiltak har for arbeidsdeltakelsen blant dem med lønnet arbeid. Samfunnsperspektivet handler også om konsekvenser for pårørende, ulønnet produksjon og samfunnsdeltagelse. 

I en podcast i HealthTalk sier helseøkonomen Jens Torup Østby i legemiddelselskapet Bristol Myers Squibb at vektlegging av samfunnsperspektivet eller produksjonseffekten kan føre til høyere prioritering av yngre pasientgrupper i arbeidsfør alder med kroniske sykdommer, mens dagens praksis kan være i favør av eldre pasientgrupper med dødelige sykdommer. 

Vanskelig, men nødvendig

Jens Torup Østby mener at å lage prioriteringskriterier som hensyntar verdiskapningen er vanskelig, men nødvendig. – Jeg tror vi egentlig ikke har noe valg. Men om regjeringen har vilje og kraft til å gjøre dette er et annet spørsmål og gir et bilde av en norsk velferdsstat med betydelige utfordringer: 

  • En aldrende befolkning, lav produktivitetsvekst og en svært høy andel som lever på offentlige overføringer i arbeidsfør alder. 

  • I år 2050 vil det for hver person som kommer inn i arbeidsstyrken, være 24 personer som går ut av arbeidsstyrken.

  • 20% av befolkningen i arbeidsfør alder er verken i arbeid eller engasjert i høyere utdanning.

  • Av disse står halvparten, eller én av ti på uføretrygd grunnet helserelaterte årsaker, som tilsvarer omtrent 366.000 personer.

  • I år har staten budsjettert med å bruke 125 milliarder kroner på uføretrygd. 

  • Det er særlig utviklingen blant de unge som uroer: Ved utgangen av september mottok 21 700 personer i alderen 18–29 år uføretrygd, ifølge Nav

  • Den vanligste grunnen til at mange unge blir uføre, er psykiske lidelser. 

– Å få flest mulig i arbeid vil være en viktig forutsetning for å sikre offentlig finansiert velferd og helsetjenester i tiden fremover, sier Østby.

En nylig publisert studie utført av professor Jonas Minet Kinge ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi på UiO, konkluderer med at en økt vektlegging av produksjonseffekter kan favorisere yngre pasientgrupper med kroniske sykdommer i arbeidsfør alder. – Dagens praksis prioriterer derimot eldre pasientgrupper med livstruende sykdommer. Beslutningene innebærer komplekse avveininger uansett prioriteringsregler man legger til grunn. Kritikerne som er mot vektlegging av samfunnseffekter har et poeng – slike beslutninger er utfordrende - men det går begge veier. For sårbare grupper taper uansett, sier Østby.

Leif Rune Skymoen er administrerende direktør i Legemiddelindustrien og er positiv til at samfunnsperspektivet skal med i prioriteringene. – Min første reaksjon er at vi er glade for ekspertgruppen anbefaler er at det å få flere i arbeid og å hensynta belastninger på pårørende også skal spille en rolle i prioriteringen av helsetiltak selv om helsegevinsten fortsatt skal være det primære. Dette er nye signaler som vi støtter fullt ut, sier Skymoen. 

Fornøyd: Leif Rune Skymoen er administrerende direktør i Legemiddelindustrien.

Åsmund Flobak er kreftlege og er den eneste klinikeren i de tre ekspertutvalgene. Slik forklarer han hva utvalgets anbefaling betyr i møtet med pasientene. - I dag er systemet slik at prioriteringskriteriene er implisitt med oss inn på legekontoret. Det betyr at jeg ikke trenger å tenke på disse når jeg møter pasientene, og pasienten trenger heller ikke å tenke på om jeg tar hensyn til andre ting enn det som er det beste behandlingstilbud for pasienten. Slik vil det fortsatt være. Prioriteringene vil skje på et overordnet nivå, sier han. 

Powered by Labrador CMS