HealthTalk-TV - MS
MS: Et av verdens vanligste virus kan gi svar på gåten bak den nevrologiske sykdommen
Det har tidligere hersket mye usikkerhet rundt årsakene til at mennesker utvikler multippel sklerose (MS). Norske forskere har vært med på å avdekke at Epstein Barr-viruset spiller en helt sentral rolle i utviklingen av den nevrologiske sykdommen.
Publisert
Multippel sklerose (MS) rammer omtrent 1,8 millioner mennesker på verdensbasis, og 12.000 nordmenn har sykdommen. Hvert år får 550 nordmenn diagnosen. Dette plasserer Norge blant de landene med høyest forekomst av MS i verden.
Revolusjonerende tilnærming
I en helt fersk TV-sending fra HealthTalk kaster norske MS-forskere og fagpersoner lys over sykdomsutviklingen og dagens behandlingsmuligheter. For selv om det ikke finnes noen kur, så finnes det i dag behandlinger som kan bremse denne sykdommen. Og en nylig oppdagelse har tent håpet om en ny og revolusjonerende tilnærming: Kan en vaksine mot et svært vanlig virus være nøkkelen til endelig å overvinne MS?
Nylig inviterte redaktør Hans Anderssen fra HealthTalk en gruppe fremstående eksperter til TV-studio for en dyptgående diskusjon om MS. Deltakerne inkluderte Øyvind Torkildsen, overlege og professor ved Haukeland universitetssykehus (HUS) og Universitetet i Bergen (UiB); Cecilia Simonsen, overlege og forsker ved Vestre Viken HF; samt Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i MS-forbundet. Samtalen fokuserte på det nåværende og fremtidige landskapet innen behandling av MS.
Se hele TV-sendingen øverst i denne saken, eller hør podcast-versjonen lenger nede i saken.
Men hva er egentlig MS? Forsker og overlege Cecilia Simonsen beskriver det som «en autoimmun sykdom i sentralnervesystemet».
– Den er nevro-inflammatorisk og nevrodegenerativ. Det vil si at den angriper hjernen og ryggmargen. De lange cellene, nervecellene, er omgitt av noe som heter myelin. Det er der for å beskytte cellene sånn at de ikke blir skadet, og for å få nervesignalene til å gå litt fortere, forklarte Simonsen under sendingen.
Ved MS angriper immunsystemet dette myelinet som sitter rundt nervecellene, og litt avhengig av hvor i hjernen eller ryggmargen det blir angrepet, så får man nevrologiske symptomer.
– Så hvis du hvis du får det vi kaller en lesjon i ryggmargen, så vil du få symptomer fra det området hvor ryggmargen gir signaler. For eksempel kan dette være et bein som kan bli lammet. Hvis du blir angrepet i den lange nerven i øyet, så kan du miste synet. Så det er veldig mange nevrologiske symptomer man kan få av multippel sklerose, sa Simonsen.
Rammer unge og kvinner
MS er en sykdom som rammer mange unge mennesker, og det er spesielt kvinner som får sykdommen.
– Tre ganger så mange kvinner som menn får sykdommen, og den typiske MS-pasienten har jo ofte vært mellom 20 til 30 år. Når det er sagt, så er det også viktig å huske at én fjerdedel av alle nydiagnostiserte MS-pasienter faktisk er 50 år eller eldre, poengterer Simonsen.
– Det er litt interessant at vi ser flere i høyere alder som får diagnosen, i alle fall i Norge, legger Torkildsen til.
– Ja, det er interessant, og det har kanskje også konsekvenser for behandlingen? spør redaktør Anderssen.
– Det kan ha konsekvenser for behandling, men det kan kanskje også ha noe å si for årsaker og risikofaktorer for sykdommen, sier Torkildsen.
Gjennombrudd i MS-forskningen
I 2022 var norske forskere involvert i det som er å anse som et forskningsgjennombrudd på MS-feltet. I en artikkel som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Science viste de norske forskerne Kjetil Bjørnevik og Marianna Cortese at det såkalte Epstein Barr-viruset (EBV) som blant annet forårsaker kyssesyke, spiller en sentral rolle i utviklingen av MS.
– Det er et veldig vanlig virus, og de aller fleste er sannsynligvis smittet med det eller har vært smittet med det. Om lag 95 prosent av befolkningen er smittet med viruset når de voksne, og det gjør det veldig vanskelig å studere viruset som en risikofaktor, forklarer Øyvind Torkildsen.
Han påpeker at studien til Bjørnevik og Cortese er en veldig elegant studie.
– Man har en befolkning der 95 prosent er smittet med viruset, men så er det jo fem prosent som ikke er smittet. Det beste ville jo vært hvis man gjorde en klinisk studie der man finner alle de som ikke er smittet med EBV. Så tar man og holder noen av de adskilt og smitter halvparten med EBV, og så ser man om de som blir smittet får MS. Men det kan vi jo ikke gjøre. Det er ikke etisk riktig, og det er heller ikke mulig.
Svar i helsedata
Det forskerne i stedet har gjort, er å hente ut helsedata om alle som er involvert i forsvaret i USA.
– Alle som er inne i forsvaret i USA tar blodprøver en gang i året. Så de fikk tilgang til blodprøvene, og da har de da klart å identifisere de som ikke er smittet med EBV. Så følges de over tid, også kan de måle når og om de blir smittet, og når de blir smittet, så ser de om de får økt risiko for MS etter smitte eller om de kan få MS uten å være smittet. Og det de i praksis fant var at det var så å si umulig å få MS uten å være smittet med EBV.
Hvis 95 prosent av den voksne befolkningen er smittet med EBV, hvorfor har ikke da 95 prosent av befolkningen MS? Svaret ligger blant annet i genene våre. Se hele TV-sendingen øverst i saken for å høre mer om dette, i tillegg til å lære mer om dagens og kanskje fremtidens behandling av den alvorlige nevrologiske sykdommen MS.
