Livmorkreft: – Mange vil bli sykdomsfrie og kurert

ESGO, BARCELONA (HealthTalk): Vi møter kreftlegen etter at RUBY-studien har blitt presentert på den Europeiske gynkreftkongressen ESGO. De første dataene ble presentert i mars 2023 og på kongressen kom det viktige oppdateringer. 

Hvert år blir 800 norske kvinner diagnostisert med kreft i livmoren. Når kreften oppdages tidlig kan kreften kureres med operasjon der man fjerner livmoren. Men dersom kreften oppdages sent eller at den sprer seg er dødeligheten høy. I følge Kreftregisteret er fem års relativ overlevelse for alle stadier av sykdommen 85 prosent. Men overlevelsen for pasienter med fjernspredning er betydelig lavere - bare i underkant av 40 prosent. Bjørge forteller at pasientene trenger tilgang til ny behandling. 

Første studien

– Dette er den første studien der pasienter med endometriekreft har fått immunterapi i førstelinje kombinert med kjemoterapi. Resultatene understreker den potensielle fordelen med å legge til immunterapien dostarlimab til standardbehandlingen med kjemoterapi, spesielt for pasientene med DNA-mutasjon mikrosatellitt-instabilitet også kalt dMMR/MSI-H, men også for et bredere spekter av pasienter også, sier Bjørge.

RUBY-studien inkluderte 494 kjemoterapi-naive pasienter med tilbakevendende eller primær avansert (stadium III/IV) livmorkreft som ikke kan behandles kurativt med kirurgi eller/ og strålebehandling. Omtrent 25 prosent av pasientene i studien hadde livmorkreft med DNA mutasjonen dMMR/MSI-H. Dette tilsvarer om lag andelen som har denne mutasjonen i det virkelige liv.

PÅ ESGO presenterte forskerne data der de hadde gått dypere og gjort en molekylær analyse - også kalt gensekvensering - av kreften til alle pasientene i studien. – I kveld så vi disse datene fra denne genanalysen for første gang, og jeg i likhet med mine kolleger, ble gledelig overrasket. Det viser at det er en større pasientgruppe enn det vi trodde kan ha stor nytte av denne behandlingen. Det var særlig de som hadde kreft med P53-mutasjon som vi så overraskende gode effektdata på, sier Bjørge. P53-mutasjonen refererer til endringer i TP53-genet, som spiller en kritisk rolle i reguleringen av cellevekst og overlevelse.

– Disse resultatene understreker den potensielle fordelen med å legge til dostarlimab til standardbehandlingen for pasienter med visse former for kreft, spesielt for de med dMMR/MSI-H, og muligens for et bredere spekter av pasienter også, sa kreftgynekologen Carolyn Mccourt da hun presenterte studien her på ESGO.

Blir snart tatt i bruk i Norge

Denne behandlingen vil bli innført av Beslutingsforum på sitt møtet den 18. Mars. Det skjer på rekordtid etter at GSK sa ja til at dostarlimab skal bli med i ordningen for hurtiginnføring av immunterapi. Det betyr at legemidlet, ikke trenger gå gjennom normal metodevurdering før beslutning om innføring i Beslutningsforum. Dermed kan legemidlet innføres og tas i bruk av pasientene så snart markedsføringstillatelsen er klar. Det eneste som behøves er et prisnotat fra Sykehusinnkjøp. For pasientene innebærer dette en raskere tilgang til moderne kreftbehandlinger, noe som kan ha en betydelig positiv innvirkning på deres behandlingsmuligheter og helseutfall. 

Bjørge er svært glad for at dostarlimab snart kan tas i bruk i behandlingen på sykehusene. 

– Vi tror at dette vil gjøre at flere pasienter blir sykdomsfrie og kurert for sin sykdom. Det ser helt klar ut til at immunterapi har en langvarig effekt for pasientene. 

Studien

Ruby-studien evaluerer immunterapien Jemperli (dostarlimab) i kombinasjon med kjemoterapi sammenlignet med standard kjemoterapi hos pasienter med primæravansert eller tilbakevendende livmorkreft. 

I fase 3-studien RUBY ble det undersøkt effekten av en kombinasjonsbehandling bestående av dostarlimab og de to kjemoterapimedisinene karboplatin-paklitaksel (CP) sammenlignet med standardbehandlingen, som kun er CP. Sammenlagt viser resultatene fra Ruby-stuydien en signifikant forbedring i både progresjonsfri overlevelse (PFS) og en positiv trend i total overlevelse (OS) for pasienter behandlet med dostarlimab + CP, både i den spesifikke dMMR/MSI-H populasjonen - en DNA mutasjon - og i den totale populasjonen av studien, sammenlignet med de som fikk standardbehandlingen (CP alene). 

• For gruppen med dMMR/MSI-H rapporterte studien en Hazard Ratio (HR) på 0,28: Dette tallet indikerer at pasientene som fikk kombinasjonsbehandlingen hadde en 72 prosent lavere risiko for at sykdommen skulle forverres (PFS) sammenlignet med de som kun fikk standardbehandlingen. Med andre ord, kombinasjonsbehandlingen viste seg å være svært effektiv for denne spesifikke pasientgruppen.

• I den totale studiepopulasjonen var HR 0,64. Her viser tallet at risikoen for sykdomsprogresjon var 36 prosent lavere for pasientene som fikk kombinasjonsbehandlingen sammenlignet med de som kun fikk standardbehandlingen. Dette viser at behandlingen generelt var effektiv for alle deltakere i studien, ikke bare for de med dMMR/MSI-H.

• Når det gjelder totaloverlevelse (OS) var det en HR på 0,64: Dette betyr at det var en positiv trend mot bedre overlevelse for de som fikk kombinasjonsbehandlingen. Risikoen for dødsfall var 36 prosent lavere sammenlignet med standardbehandlingen, noe som indikerer at dostarlimab kan bidra til lengre liv for pasientene, selv om dette er en trend og kan trenge mer data for full bekreftelse.