ESGO 2024: 

– Det er mye annet spennende som kommer fra Norge. Det er flott med så stor forskningsaktivitet på gynkreft, sier UiO-professor og OUS-overlege Kristina Lindemann. Her avbildet på ASCO i 2023.

ESGO: Flere norske bidrag på Europas viktigste gynkreft-kongress

I dag starter den europeiske gyn-onkologiske kongressen ESGO i Barcelona. – Vi kan glede oss over mange norske bidrag, sier gynkreftlege og professor Kristina Lindemann.

Publisert Sist oppdatert

Over 2000 deltakere er forventet til Barcelona denne langhelgen for siste nytt innen gyn-onkologisk forskning. Kongressen samler tusenvis av leger og forskere til tre dager med ny forskning, nye retningslinjer, «late-breaking» forskning og til og med live-sendinger fra kirurgiske inngrep på sykehus. 

HealthTalk er til stede i den spanske storbyen for å dekke kongressen. 

I Norge har vi et solid forskningsmiljø innen gynekologisk kreft, og det er derfor naturlig at norske forskere er til stede med egen forskning på slike kongresser. Årets ESGO er intet unntak. 

– Vi presenterer resultater fra flere prosjekter innenfor livmor-, eggstokk og livmorhalskreft, forteller professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus, Kristina Lindemann, som selv deltar med tre studier på ESGO-kongressen i Barcelona. 

Eggstokkreft

Et av prosjektene omhandler validering av en proteinsignatur for respons (ViRP) på legemidlet

bevacizumab hos pasienter med eggstokkreft. 

– Slike biomarkører mangler vi per i dag og kan gi viktig informasjon om hvem som drar nytte av behandlingen. Signaturen ble utviklet av gruppen rundt Olav Engebraaten og Mads Haugen på Instituttet for kreftforskning, og var prediktiv for respons hos pasienter med brystkreft, sier Lindemann, og legger til:

– I og med at vi nå kan vise at den også predikerer progresjonsfri overlevelse (PFS) og totaloverlevelse (OS) hos pasienter som ble behandlet med kjemoterapi og eggstokkreft i en randomisert fase 3 studie, kan det tyde på et tumoragnostisk signal, sier hun til HealthTalk. 

Viktige biomarkører

Når det gjelder biomarkører, så kan Lindemann fortelle at disse ikke bare er viktige innenfor medikamentell behandling, men også innenfor kirurgisk behandling. 

– Bekkeneksenterasjon er et omfattende kirurgisk inngrep hos pasienter med livmorkreft etter strålebehandling. Det ansees som eneste kurative behandlingsmulighet, men mer enn halvparten av pasientene får tilbakefall. 

I Hanna Valstad´s doktorgradsprosjektet ser man nå at man kan identifisere pasienter med høy risiko for residiv med hjelp av analyse av diffusjons MR. 

– Høy perfusjon var en dårlig prognostisk faktor og RNA-analyse av de samme pasientene bekrefter genuttrykk forbundet med neovaskularisering. Disse funnene kan, hvis de kan valideres, ha umiddelbar konsekvens for pasientseleksjon i en prospektiv klinisk studie. Arbeidet i Heidi Lyng´s gruppe på strålegenomiske undersøkelser på livmorhalskreft generelt har vært viktig her, forteller professor Lindemann. 

Livmorkreft

Livmorkreft er den hyppigste gynekologiske kreftformen i Norge. På ESGO presenterer Lindemann og andre norske forskere de første resultatene fra en kohort med over 1000 pasienter som ble molekylært profilert i samarbeid med Institutt for kreftgenetikk og informatikk. 

– Molekylær profilering identifiserer pasienter med dårlig prognose som vi ellers hadde klassifisert som lav risiko. Denne pasientgruppen trenger kanskje systemisk etterbehandling for å redusere risikoen for senere fjernmetastaser, sier hun.

Molekylær profilering kan også hjelpe med å identifisere pasienter med POLE-mutasjon som skiller seg ut med god prognose. 

– Her undersøkes det nå en de-eskalering av adjuvant behandling i en studie hvor også Norge skal delta i. (RAINBO blue). Studiene understreker hvor viktig det vil være å etablere molekylær profilering i klinisk praksis for alle pasienter. 

Lindemann forteller også at Franziska Sieghenthaler skal presentere en oppdatert kohort der forskerne har kunnet vise at også sirkulerende tumor-DNA kan brukes til å identifisere pasienter med høy risiko for tilbakefall og død. 

– Sammenlikning av tumor- og ctDNA viser at bruk av et mindre omfattende genpanel er egnet til å detektere ctDNA, sier Lindemann, som til slutt konstaterer:

– Det er mye annet spennende som kommer fra Norge, så det er flott med så stor forskningsaktivitet på gynkreft.

Powered by Labrador CMS