– Utgiftene til legemidler er mye lavere enn det mange tror

Det har skjedd en markant stigning i utgiftene til legemidler i løpet av de siste årene, og veksten akselererer. Slik ser det i alle fall ut på papiret. Basert på tall fra Farmastat, som er den ledende private aktøren innen legemiddelstatistikk i Norge, har salget av legemidler siden oktober i fjor nådd 41,5 milliarder kroner, noe som representerer en nesten 23 prosent økning. Problemet er bare at disse tallene er altfor høye i forhold til de reelle kostnadene.

Kan ikke vise rabattene

– Årsaken til dette er at konkurranselovgivningen krever at rabatter holdes hemmelig. De betydelige rabattene som legemiddelindustrien gir til staten er følgelig ikke lov å vise. I vår statistikk opererer vi med apotekenes innkjøpspris (AIP), som er priser før rabatt, forklarer Christian Gilhuus-Moe i HealthTalk-podcasten. 

Dataene som Farmastat benytter, stammer fra grossistbasert salg i apotek i Norge. Databasen til Farmastat inkluderer all salgsdata fra grossister til apotek, sykehus og sykehjem. Inkludert i legemiddelkostnadene er både det offentliges og privatpersoners utgifter til legemidler.

Det er imidlertid ikke kun Farmastat som anvender disse oppblåste tallene. Også Folkehelseinstituttet har de samme dataene som de bruker til å utarbeide rapporter og analyser om legemiddelmarkedet. Dette er rapporter og analyser som leses av politikere og andre beslutningstakere i vårt helsesystem. I september i år la FHI ut en nyhetssak på sin hjemmeside med denne overskriften: “Markant økning i legemiddelkostnader i 2022”. FHI skriver her at veksten i legemiddelkostnader økte med 34 prosent i 2022.

Forhandlingsmakt 

Det er staten gjennom Folketrygden (blåresept) og sykehusene som betaler det meste av legemiddelutgiftene, med om lag 40 prosent hver. Bare 18 prosent av utgiftene betales av pasienten selv. Det setter myndighetene i en sterk forhandlingsposisjon overfor legemiddelindustrien når de forhandler pris. 

Gilhuus-Moe påpeker at sykehusene mottar betydelige rabatter fra industrien. For store legemiddelkategorier, slik som biotilsvarende legemidler som brukes i behandling av revmatisme og psoriasis, kan disse rabattene bli opp til 80 prosent. Men selv for legemidler som har patent kan prisrabatten bli på 40 prosent i forhold til de prisene som oppgis i den offentlige legemiddelstatistikken. 

Nå kan det også komme anbud på blåreseptlegemidler: I statsbudsjettet for neste år vil regjeringen at anbud på blåreseptområdet blir en permanent ordning. Det kommer til å bety at prisene på patenterte legemidler i blåreseptlegemidler kan bli ytterligere konkurranseutsatt og medføre økning av rabattene, forklarer Farmastat-sjefen. 

– Tallene i legemiddelstatistikken er ikke reelle i det hele tatt. Det ser ut til at staten og private i 2022 kjøpte legemidler for over 40 milliarder kroner det siste året. Det er helt feil. Vi har et rabattnivå som ikke kommer frem i statistikken. Når vi ser på de offentlige budsjettene på kostnader til legemidler så er de sanne tallene mye, mye lavere, sier Gilhuus-Moe.

– Men hva er det korrekte tallet?

– Hadde jeg visst det hadde jeg vært en veldig lykkelig mann. I deler av det offentlige vet man jo selvsagt hva som samlet brukes av penger på legemidler og helsetjenester. Men for alle andre er dette tallet en godt bevart hemmelighet i opptil 1,5 år etter at en faktisk legemiddelkostnad er påløpt. Det er ikke sikkert at mange helsepolitikere har kjennskap til de reelle statlige utgiftene til medisiner, sier han. 

Ifølge Statistisk Sentralbyrås Helseregnskap ble det solgt legemidler til staten for 19,6 milliarder kroner i 2022. Helseregnskapet bygger på tall fra nasjonalregnskapet som er konsistente og avstemte med statsregnskapet, kommuneregnskapene og regnskapene fra helseforetakene. 

Nå ønsker Farmastatsjefen at legemiddelstatistikken skal ta hensyn til rabattene.  

– Det er et ønske både fra bransjen og samfunnet at man har bedre innsikt i disse tallene slik at diskusjonen om prioriteringer og annet blir mer spisset for god helsetjenester i Norge, fremfor diskusjon om ikke-reell kostnadsøkning. 

– Hovedproblemet er vel at rabattene som legemiddelindustrien gir til staten er hemmelige?

– Det er korrekt. Det er imidlertid ikke legemiddelindustrien som vil holde opplysninger om disse rabattene tilbake, men de har ikke har lov av konkurranseregulatoriske grunner. Offentliggjøring av rabatter på enkeltproduktnivå kan rokke ved forhandlingsposisjonen mellom innkjøper og tilbydere og påvirke prisstrukturene i hele legemiddelindustrien, sier Gilhuus-Moe. 

Han forteller at Norge, som er et lite marked i europeisk og global sammenheng, trolig får større rabatter fra legemiddelindustrien enn det landets størrelse tilsier. Dette gir også staten en motivasjon for å holde avtalene konfidensielle. Ved å opprettholde hemmelighold, kan legemiddelindustrien tilby betydelige rabatter til Norge uten at dette påvirker prissettingen i større og mer innflytelsesrike legemiddelmarkeder, som for eksempel det tyske.

Feilene i legemiddelstatistikken får også konsekvenser for rangeringen av legemidlene og legemiddelselskapene. 

Ifølge statistikk fra Farmastat er Sandoz det største selskapet i Norge med en AIP årsomsetning på nesten 4 milliarder kroner. Imidlertid spesialiserer Sandoz seg i markedsføring og salg av generiske og biotilsvarende legemidler og gir derfor betydelige rabatter. – I realiteten er det Novo Nordisk som er det største selskapet, med en AIP-omsetning på 2,5 milliarder kroner, skjønt dette tallet er med stor sikkerhet også for høyt, sier han. Offisielle tall fra Brønnøysundregisteret viser at omsetningen i Novo Nordisk var  1,57 milliarder kroner i Norge.